Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som lydende kobber eller en klingende bjelle.

Og selv om jeg har profetisk gave, forstår alle mysterier og har all kunnskap; og selv om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

Og selv om jeg gir alt jeg eier for å gi mat til de fattige, og selv om jeg ofrer kroppen min for å bli brent, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

Kjærligheten er tålmodig, er velvillig; kjærligheten misunner ikke; kjærligheten skryter ikke, blåser seg ikke opp,

Den oppfører seg ikke upassende, søker ikke sitt eget, blir ikke lett oppbrakt, tenker ikke ondt;

Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannheten;

Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Kjærligheten faller aldri bort; men om det finnes profetier, skal de ta slutt; om det finnes tungemål, skal de opphøre; om det finnes kunnskap, skal den ta slutt.

For vi forstår stykkevis, og vi profeterer stykkevis.

Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, bli borte.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.

For nå ser vi som i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er forstått.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.