Videre, brødre, kunngjør jeg dere evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også har mottatt, og som dere står i.

Ved det blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det jeg forkynte for dere, med mindre dere har trodd forgjeves.

For jeg overleverte til dere først og fremst det som jeg også mottok, at Kristus døde for våre synder i henhold til skriftene,

og at han ble begravet, og at han sto opp igjen den tredje dagen ifølge skriftene.

Og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

Etter det ble han sett av over fem hundre brødre på en gang; de fleste av dem lever ennå, men noen har sovnet inn.

Etter dette ble han sett av Jakob, så av alle apostlene.

Og til sist ble han også sett av meg, som av en født i utide.

For jeg er den minste av apostlene, som ikke fortjener å bli kalt en apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

Derfor, enten det var jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.

Men hvis Kristus blir forkynt at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?

Men hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus stått opp:

Og hvis Kristus ikke er oppstått, da er vår forkynnelse forgjeves, og troen deres er også forgjeves.

Ja, og vi finnes som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at han oppreiste Kristus, som han ikke oppreiste hvis de døde ikke reises opp.

For hvis de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus oppreist:

Og hvis Kristus ikke er oppreist, er troen deres forgjeves; dere er fortsatt i deres synder.

Da er også de som har sovnet inn i Kristus, gått til grunne.

Hvis vi bare har håp i Kristus i dette livet, er vi av alle mennesker mest ynkelige.

Men nå er Kristus oppstått fra de døde og blitt førstefruktene av dem som har sovnet inn.

For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneske.

For slik alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver i sitt eget slag: Kristus som førstefrukten; deretter de som tilhører Kristus ved hans gjenkomst.

Deretter kommer enden, når han overleverer kongeriket til Gud, Faderen; når han har tilintetgjort all makt og myndighet.

For han må regjere til han har lagt alle fiendene under sine føtter.

Den siste fienden som skal bli ødelagt, er døden.

For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt som underla alt under ham.

Og når alle ting er underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underordnet ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Ellers, hva skal de gjøre som blir døpt for de døde, hvis de døde ikke reises opp i det hele tatt? Hvorfor blir de da døpt for de døde?

Og hvorfor står vi da i fare hver time?

Jeg forsikrer ved den glede dere har i Kristus Jesus, vår Herre, jeg dør daglig.

Hvis jeg etter menneskelig vis har kjempet med villdyr i Efesus, hva gagner det meg, hvis de døde ikke reiser seg? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

La dere ikke bedra: Dårlig selskap ødelegger gode vaner.

Våkn opp til rettferdighet, og synd ikke; for noen har ikke kunnskapen om Gud: dette sier jeg til skam for dere.

Men noen vil si: Hvordan blir de døde oppreist? Og med hvilket legeme kommer de?

Du dåre, det du sår, blir ikke gjort levende hvis det ikke dør.

Og det du sår, sår du ikke det legemet som skal være, men et nakent korn, som kan være av hvete eller et annet korn.

Men Gud gir det et legeme slik det behager ham, og til hver sæd sitt eget legeme.

Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt: men det er et slags kjøtt hos mennesker, et annet hos dyr, et annet hos fisker, og et annet hos fugler.

Det er også himmelske legemer og jordiske legemer: men himmelske legemer har én herlighet, og jordiske har en annen herlighet.

Det er en herlighet hos solen, en annen herlighet hos månen, og en annen herlighet hos stjernene, for én stjerne er forskjellig fra en annen i herlighet.

Slik er også de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet; det blir oppreist i uforgjengelighet.

Det blir sådd i vanære; det blir oppreist i herlighet: det blir sådd i svakhet; det blir oppreist i kraft.

Det er sådd et naturlig legeme; det blir oppreist et åndelig legeme. Der er et naturlig legeme, og der er et åndelig legeme.

Og så er det skrevet, Den første menneske Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.

Men det åndelige er ikke først, men det naturlige; deretter det åndelige.

Det første mennesket er av jorden, jordisk: det andre mennesket er Herren fra himmelen.

Som det jordiske er, slik er de også som er jordiske: og som det himmelske er, slik er de også som er himmelske.

Og som vi har båret bildet av det jordiske, skal vi også bære bildet av det himmelske.

Nå sier jeg dette, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike; ei heller arver forgjengelighet uforgjengelighet.

Se, jeg viser dere en hemmelighet; Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forandres,

på et øyeblikk, i et blink av et øye, ved den siste basunen; for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelig, og vi skal forandres.

For dette forgjengelige må kle på seg uforgjengelighet, og dette dødelige må kle på seg udødelighet.

Så når dette forgjengelige har kledd på seg uforgjengelighet, og dette dødelige har kledd på seg udødelighet, da skal det ordet oppfylles som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.

Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?

Dødens brodd er synd, og syndens kraft er loven.

Men takk være Gud, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid rikelig i Herrens arbeid, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.