Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med overlegne ord eller visdom, mens jeg forkynte Guds vitnesbyrd for dere.

For jeg bestemte meg for å ikke vite noe blant dere, unntatt Jesus Kristus, og ham korsfestet.

Og jeg var hos dere i svakhet, og i frykt, og i mye skjelving.

Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord av menneskelig visdom, men i demonstrasjon av Ånden og kraft.

For at deres tro ikke skulle hvile på menneskers visdom, men på Guds kraft.

Men vi taler visdom blant de fullkomne: dog ikke denne verdens visdom, eller lederne av denne verden, som kommer til intet.

Men vi taler Guds visdom i en hemmelighet, den skjulte visdommen, som Gud forordnet før verden til vår herlighet.

Den som ingen av denne verdens ledere kjente; for hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.

Men som det står skrevet: Øye har ikke sett, og øre har ikke hørt, og det har ikke kommet inn i menneskenes hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker ham.

Men Gud har åpenbart dem for oss ved sin Ånd; for Ånden ransaker alt, ja, de dype tingene i Gud.

For hvem kjenner de tingene som tilhører et menneske, utenom menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner ingen de tingene som tilhører Gud, uten Guds Ånd.

Vi har ikke mottatt verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kunne vite de ting som er gitt oss av Gud.

Disse tingene taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men som Den Hellige Ånd lærer; vi sammenligner åndelige ting med åndelige.

Men det naturlige mennesket tar ikke imot de tingene som hører Guds Ånd til; for de er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne dem, fordi de er åndelig bedømt.

Men den som er åndelig, dømmer alt, men selv er han ikke dømt av noen.

For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn.