La en mann se på oss som tjenere for Kristus og forvaltere av Guds mysterier.

Dessuten kreves det av forvaltere at en mann viser seg å være trofast.

Men for meg er det en liten ting at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.

For jeg vet ikke om noe imot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; den som dømmer meg er Herren.

Derfor, døm ingenting før tiden kommer, inntil Herren kommer, han som både vil bringe til lys det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal hver mann ha ros av Gud.

Og disse tingene, brødre, har jeg anvendt på meg selv og på Apollos for deres skyld, for at dere i oss skal lære ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, slik at ingen av dere blir oppblåst mot den andre.

For hvem gir deg forskjell fra en annen? Og hva har du som du ikke har mottatt? Men hvis du har mottatt det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde mottatt det?

Nå er dere mette, nå er dere rike, dere har regjerte som konger uten oss; og jeg ville ønske at dere faktisk regjerte, slik at vi også kunne regjere sammen med dere.

For jeg tror at Gud har stilt oss apostler sist, som om vi var bestemt til døden, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktede.

Helt til denne nåværende time både sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har intet fast bosted;

Og vi arbeider, og arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, utholder vi det;

Når vi blir baktalt, bønnfaller vi; vi er blitt som verdens skitt, og avskrapningene av alle ting til denne dag.

Jeg skriver ikke disse tingene for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.

For om dere har ti tusen lærere i Kristus, så har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg blitt far til dere gjennom evangeliet.

Derfor ber jeg dere om å være følgere av meg.

For denne grunnen har jeg sendt Timoteus til dere, som er min elskede sønn og trofast i Herren, som skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg underviser overalt i hver menighet.

Nå er noen blitt oppblåste, som om jeg ikke ville komme til dere.

Men jeg vil komme til dere snart, hvis Herren vil, og da vil jeg ikke vite talene til dem som er oppblåste, men kraften.

For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller med kjærlighet og i ydmykhetens ånd?