Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre ved en kvinne.

Men for å unngå utukt bør hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.

La mannen vise sin kone den omsorg som tilkommer henne, og likeledes også konen sin mann.

Konen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har heller ikke mannen råderett over sin egen kropp, men konen.

Nekt ikke hverandre, uten at det er ved enighet for en tid, for at dere kan vie dere til faste og bønn; og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.

Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.

For jeg ønsker at alle mennesker var som jeg selv. Men enhver har sin egen gave fra Gud, en på denne måte, en annen på den måten.

Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem å forbli som jeg er.

Men hvis de ikke kan beherske seg, la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren: La ikke en kvinne skille seg fra sin mann.

Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og la ikke mannen skille seg fra sin kone.

Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis noen bror har en kone som ikke tror, og hun vil leve sammen med ham, la ham ikke skille seg fra henne.

Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil leve sammen med henne, la henne ikke forlate ham.

For den vantro mannen er helliget ved konen, og den vantro konen er helliget ved mannen; ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.

Men hvis den vantro vil forlate, så la ham dra. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til å leve i fred.

For hvordan kan du vite, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du vil frelse din kone?

Men som Gud har delt ut til enhver, slik Herren har kalt hver enkelt, slik skal han leve. Og slik gir jeg befaling i alle menigheter.

Er noen kalt som omskåret, skal han ikke skjule det. Er noen kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære.

Omskjærelse betyr ingenting, og uomskjærelse betyr ingenting, men det viktigste er å holde Guds bud.

Enhver skal forbli i den stilling han var i da han ble kalt.

Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det. Men hvis du kan bli fri, bruk det heller.

For den som er kalt i Herren som slave, er Herrens frie mann. Likeså er den som er kalt som fri, Kristi slave.

Dere er kjøpt med en pris; bli ikke menneskers treller.

Brødre, la enhver forbli hos Gud i den stand han ble kalt.

Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir min mening som en som har fått Herrens nåde til å være trofast.

Jeg tror derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nød, at det er godt for en mann å være slik.

Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli fri. Er du fri fra en kvinne? Søk ikke en kone.

Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil erfare vanskeligheter i livet, men jeg vil spare dere.

Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Derfor skal de som har koner være som om de ikke hadde noen,

og de som gråter, som om de ikke gråt, og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg, og de som kjøper, som om de ikke eide noen ting,

og de som bruker denne verden, som om de ikke utnyttet den: for denne verdens form går bort.

Men jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan glede Herren,

men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.

Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinne er opptatt av de ting som hører Herren til, at hun kan være hellig både i kropp og ånd, men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.

Og dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare for dere, men for det som er passende, og at dere kan tjene Herren uforstyrret.

Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun passerer blomstringens alder, og det kreves, la ham gjøre som han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.

Men den som står fast i sitt hjerte, og ikke har behov, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru, han gjør vel.

Så den som gir henne bort i ekteskap, gjør vel; men den som ikke gir henne bort gjør enda bedre.

Konen er bundet av loven så lenge mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.

Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.