Verse 1
Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er dere ikke mitt verk i Herren?
Verse 2
Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det utvilsomt for dere, for dere er mitt apostelbevis i Herren.
Verse 3
Mitt svar til dem som gransker meg, er dette:
Verse 4
Har vi ikke rett til å spise og drikke?
Verse 5
Har vi ikke rett til å ta med en kristen søster, en hustru, som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
Verse 6
Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
Verse 7
Hvem går vel noen gang i krig på egne utgifter? Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt? Eller hvem gjeter en flokk og drikker ikke av flokkens melk?
Verse 8
Sier jeg disse tingene som et menneske? Eller sier ikke loven det samme?
Verse 9
For det står skrevet i Moseloven: Du skal ikke binde for munnen på en okse som tresker. Bryr Gud seg om oksene?
Verse 10
Eller sier han det ikke helt for vår skyld? For vår skyld er dette utvilsomt skrevet: Den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør treske i håp om å få del i det.
Verse 11
Har vi sådd åndelige ting hos dere, er det da for mye om vi høster de materielle tingene deres?
Verse 12
Hvis andre har del i denne autoriteten over dere, har ikke vi da enda mer? Likevel har vi ikke brukt denne autoriteten, men vi tåler alt for ikke å legge hindringer for Kristi evangelium.
Verse 13
Vet dere ikke at de som utfører de hellige tjenestene, lever av det som er i tempelet? Og de som betjener ved alteret, får sin del med alteret?
Verse 14
På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
Verse 15
Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Jeg har heller ikke skrevet dette for at det skulle gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta min stolthet fra meg.
Verse 16
For selv om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å skryte, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
Verse 17
For hvis jeg gjør dette av fri vilje, har jeg en lønn; men hvis det er mot min vilje, så er en forvaltning av evangeliet betrodd meg.
Verse 18
Hva er da min lønn? At jeg kan forkynne evangeliet uten kostnad, så jeg ikke misbruker min autoritet i evangeliet.
Verse 19
For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til alles tjener for å kunne vinne flere.
Verse 20
For jødene ble jeg som en jøde for å vinne jødene. For dem som er under loven, som under loven, for å vinne dem som er under loven.
Verse 21
For dem som er uten lov, som uten lov (ikke uten lov for Gud, men under Kristi lov), for å vinne dem som er uten lov.
Verse 22
For de svake ble jeg svak for å vinne de svake. Jeg har blitt alt for alle mennesker, for ved alle midler å kunne frelse noen.
Verse 23
Og dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg skal kunne dele det med dere.
Verse 24
Vet dere ikke at de som løper i et løp, løper alle, men bare én får prisen? Så løp på en måte at dere kan vinne.
Verse 25
Og alle som vil vinne i en konkurranse, er måteholdne i alle ting. De gjør det for å få en forgjengelig krans, men vi for en uforgjengelig.
Verse 26
Derfor løper jeg slik, ikke som en som løper uten mål; jeg kjemper ikke som en som slår i luften.
Verse 27
Men jeg slår kroppen min og holder den i tømme, for at jeg, etter å ha forkynt for andre, selv ikke skal bli forkastet.