Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner, både datteren til farao, og kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonittene og hetittene.

Disse var fra de folkene som Herren hadde sagt om til Israels barn: Dere skal ikke gifte dere med dem, og de skal ikke gifte seg med dere, for de vil helt sikkert vende hjertet deres bort til sine guder. Likevel holdt Salomo fast ved dem i kjærlighet.

Han hadde sju hundre hustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer, og hans hustruer vendte hans hjerte bort.

Da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som Davids, hans fars, hjerte hadde vært.

Salomo fulgte etter Astarte, gudinnen til sidonittene, og etter Milkom, ammonittenes motbydelighet.

Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte ikke fullt ut Herren, slik hans far David hadde gjort.

Da bygde Salomo en høyde for Kamosh, Moabs motbydelighet, på høyden overfor Jerusalem, og for Molok, ammonittenes motbydelighet.

Og slik gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.

Herren ble sint på Salomo, fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.

Og han hadde befalt ham om dette, at han ikke skulle følge andre guder, men Salomo holdt ikke det Herren hadde befalt.

Derfor sa Herren til Salomo: Siden dette er skjedd med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.

Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.

Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.

Og Herren reiste opp en motstander mot Salomo, Edomitten Hadad; han var av kongeætten i Edom.

For da David var i Edom, og Joab, hærføreren, gikk opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått alle menn i Edom,

(For Joab ble der i seks måneder med hele Israel, til han hadde utslettet alle menn i Edom),

da flyktet Hadad, han og noen edomitter av hans fars tjenere, med ham, til Egypt; Hadad var da et lite barn.

Og de dro fra Midjan, og kom til Paran; de tok folk med seg fra Paran, og kom til Egypt, til farao, kongen av Egypt; som ga ham et hus, sørget for mat til ham og ga ham land.

Hadad vant stor gunst hos farao, så han ga ham til kone sin hustrus søster, søsteren til dronning Tahpenes.

Og søsteren til Tahpenes fødte ham sønnen Genubat, som Tahpenes oppfostret i faraos hus. Genubat var i faraos hus blant faraos egne sønner.

Da Hadad hørte i Egypt at David hadde lagt seg til ro hos sine fedre, og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: La meg dra, så jeg kan gå til mitt eget land.

Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.

Og Gud reiste opp en annen motstander mot Salomo, Rezon, sønn av Eljada, som hadde flyktet fra sin herre Hadadezer, kongen i Soba.

Og han samlet folk omkring seg og ble leder over en bande, da David slo dem i Soba; de dro til Damaskus, bosatte seg der og hersket i Damaskus.

Han var en fiende av Israel så lenge Salomo levde, i tillegg til alt det onde Hadad gjorde; han avskydde Israel og hersket over Syria.

Og Jeroboam, Nebats sønn, en efratitt fra Sereda, Salomos tjener, hvis mors navn var Serua, en enke, løftet også hånden mot kongen.

Dette var grunnen til at han løftet hånden mot kongen: Salomo bygde Millo og reparerte bruddene i byen til David, hans far.

Jeroboam var en sterk og dyktig mann, og da Salomo så den unge mannen at han var flittig, satte han ham til å lede hele arbeidet for Josefs hus.

Det skjedde på den tiden Jeroboam gikk ut fra Jerusalem, da fant profeten Akia fra Sjilo ham på veien. Akia hadde på seg en ny kappe, og de to var alene på marken.

Akia grep den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.

Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker til deg, for slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket fra Salomos hånd og gi ti stammer til deg.

(Men han skal beholde en stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt blant alle Israels stammer.)

Fordi de har forlatt meg og dyrket Astarte, sidonittenes gudinne, Kamosh, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og ikke vandret på mine veier, gjort det som er rett i mine øyne og holdt mine lover og forskrifter som David, hans far, gjorde.

Likevel vil jeg ikke ta hele kongeriket ut av hans hånd, men jeg vil la ham være fyrste all hans levedager for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine lover.

Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.

Og til hans sønn vil jeg gi en stamme, så min tjener David alltid skal ha et lys for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har valgt å sette mitt navn der.

Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

Og det skal skje, hvis du lydig lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine lover og forskrifter, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, som jeg bygget for David, og jeg vil gi Israel til deg.

Og for dette vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.

Salomo forsøkte derfor å drepe Jeroboam, men Jeroboam stod opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen av Egypt, og han ble der til Salomo døde.

Alt det Salomo ellers gjorde, og den visdommen han hadde, er de ikke skrevet i boken om Salomos gjerninger?

Den tiden Salomo hersket i Jerusalem over hele Israel, var førti år.

Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og ble begravet i sin far Davids by. Og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.