I tre år var det ingen krig mellom Syria og Israel.

I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.

Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»

Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»

Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»

Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»

Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»

Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.

Sedekia, sønn av Kena'ana, laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange syrierne til du har utslettet dem.»

Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»

Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»

Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»

Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»

Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»

Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»

Herren sa: ‘Hvem skal forlede Ahab, så han drar opp og faller i Ramot i Gilead?’ Den ene sa det ene, den andre det andre.

Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’

Herren spurte: ‘Hvordan?’ Og han svarte: ‘Jeg skal gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter.’ Herren sa: ‘Du skal forlede ham og lykkes. Gå og gjør det.’

Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har talt ondt om deg.

Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»

Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»

Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»

Kongen sa: «Sett denne mannen i fengsel, gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»

Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»

Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.

Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»

Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.

Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.

En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»

Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.

Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»

Kongen døde og ble ført til Samaria. De begravde kongen i Samaria.

De vasket vognen i dammen i Samaria, og hundene slikket blodet hans, og de vasket hans rustning, slik som Herrens ord hadde sagt.

De øvrige gjerningene til Ahab, alt han gjorde, elfenbenhuset han bygde, og byene han oppførte, står det ikke skrevet i Krøniken til kongene i Israel?

Ahab sov med sine fedre, og Ahazia, hans sønn, ble konge etter ham.

Josjafat, Asa's sønn, begynte å regjere over Juda i det fjerde året av Akab, kongen av Israel.

Josjafat var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi.

Han vandret i alle Asa hans fars veier og vek ikke av, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble ikke offerhaugene borte, for folk ofret og brente røkelse der.

Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.

De øvrige gjerningene til Josjafat, den styrke han viste, og hvordan han kjempet, er de ikke skrevet i Krøniken til kongene i Juda?

Han fjernet restene av kultprostituerte som var igjen fra hans far Asas tid fra landet.

Det var ingen konge i Edom, en stattholder regjerte.

Josjafat bygde skip i Tarsis for å dra til Ofir etter gull, men de dro ikke, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.

Deretter sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: «La mine tjenere dra med dine i skipene.» Men Josjafat ville ikke.

Josjafat sov med sine fedre og ble begravd med dem i Davidsbyen, sin far. Jehoram, hans sønn, ble konge etter ham.

Ahazia, Ahabs sønn, begynte å regjere over Israel i Samaria i det syttende året av Josjafat, kongen av Juda, og regjerte i to år over Israel.

Han gjorde det onde i Herrens øyne, og fulgte i sin fars og mors vei, og i Jeroboams, Nebats sønns, som fikk Israel til å synde.

Han tjente Ba'al, tilba ham, og vakte Herrens, Israels Gud, vrede, akkurat som hans far hadde gjort.