Salomo inngikk en allianse med farao, kongen av Egypt, og tok faraos datter og førte henne til Davids by, hvor hun ble til han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og Jerusalems mur rundt omkring.

Folket ofret på høydene fordi det ikke var bygget noe hus til Herrens navn på den tiden.

Salomo elsket Herren og fulgte de forskriftene hans far David hadde gitt ham, men han ofret og brente røkelse på høydene.

Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for der var den store offerhøyden; på det alteret ofret Salomo tusen brennoffer.

I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."

Salomo svarte: "Du har vist din tjener David, min far, stor barmhjertighet ved å la ham vandre for ditt åsyn i sannhet, rettferdighet og hjertets oppriktighet, og du har holdt denne store velgjørenheten mot ham ved å gi ham en sønn til å sitte på hans trone, slik som denne dagen."

"Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge i stedet for min far David, men jeg er bare et lite barn og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn."

"Din tjener står midt i ditt folk, som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for mengdens skyld."

"Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte så han kan dømme ditt folk og skjelne mellom godt og ondt. For hvem er i stand til å dømme dette ditt store folk?"

Dette behaget Herren, at Salomo hadde bedt om dette.

Gud sa til ham: "Fordi du har bedt om dette og ikke har bedt om et langt liv for deg selv, eller rikdom, eller fiendenes liv, men har bedt om forstand for å dømme rett,"

"se, jeg har gjort som du har sagt. Se, jeg har gitt deg et vist og forstandig hjerte, slik at det ikke har vært noen som deg før deg, og det skal heller ikke stå frem noen som deg etter deg."

"Og jeg har også gitt deg det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, slik at det ikke skal være noen blant kongene som er like deg alle dine dager."

"Og hvis du vil vandre på mine veier og holde mine forskrifter og bud, slik som din far David vandret, vil jeg forlenge dine dager."

Salomo våknet, og se, det var en drøm. Han vendte tilbake til Jerusalem, sto foran Herrens paktkiste, ofret brennoffer, bragte fredsoffer og holdt en fest for alle sine tjenere.

Da kom to kvinner, prostituerte, til kongen og sto foran ham.

Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."

"Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, ingen fremmed var med oss i huset, bare vi to var der."

"Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå på det."

"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."

"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."

Den andre kvinnen sa: "Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn." Så talte de for kongen.

Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn er den som lever."

Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen.

Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre."

Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det."

Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, for hun er moren."

Hele Israel hørte om dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen; for de så at Guds visdom var i ham til å gjøre rett.