Verse 1
Jeg oppfordrer de eldste blant dere, jeg som også er en eldre, og et vitne til Kristi lidelser, og også en delaktig i den herlighet som skal bli åpenbart:
Verse 2
Vokt Guds flokk som er blant dere, før tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; ikke for skammelig vinning, men med et villig sinn;
Verse 3
Ikke som herrer over Guds arv, men som forbilder for flokken.
Verse 4
Og når overhyrden åpenbarer seg, skal dere motta en uforgjengelig herlighetens krone.
Verse 5
På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldre. Ja, alle skal dere la dere lede av hverandre, og bli kledd i ydmykhet: for Gud står de stolte imot, men gir nåde til de ydmyke.
Verse 6
Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid.
Verse 7
Kast all deres bekymring på ham; for han bryr seg om dere.
Verse 8
Vær edruelige, vær årvåkne; for deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan sluke.
Verse 9
Stå ham imot, faste i troen, vitende at de samme lidelser blir gjennomført hos deres brødre som er i verden.
Verse 10
Men all nådes Gud, som har kalt oss til sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter at dere har lidt en stund, vil fullkomne dere, styrke og stadfeste dere.
Verse 11
Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
Verse 12
Ved Silvanus, som jeg antar er en trofast bror for dere, har jeg skrevet kortfattet og formant, og vitnet at dette er Guds sanne nåde som dere står i.
Verse 13
Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere; og Markus, min sønn, gjør det også.
Verse 14
Hils hverandre med kjærlighetens kyss. Fred være med dere alle som er i Kristus Jesus. Amen.