Da han hadde avsluttet samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

Så gjorde Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.

David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

Det skjedde da de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, at kvinnene kom ut fra alle byene i Israel og sang og danset for å møte kong Saul med tamburiner, glede og instrumenter.

Og kvinnene sang til hverandre mens de lekte, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.'

Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'

Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.

Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte som vanlig på harpen, og Saul hadde et spyd i hånden.

Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.

Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til leder over tusen mann; og han dro ut og kom inn blant folket.

David oppførte seg klokt i alle sine veier; og Herren var med ham.

Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.

Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han dro ut og kom inn foran dem.

Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'

David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'

Men da tiden kom da Saulens datter Merab skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.

Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds.

Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.' Derfor sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to.'

Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'

Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'

Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'

Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.

Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.

Så dro David ut med sine menn og slo to hundre filistere. David førte deres forhud og fremstilte dem i fullt antall for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham datteren Mikal til kone.

Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham.

Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.

Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.