Hanna fryder seg i Herrens frelse

1

Hannah ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren; min munn er vid over mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.

2

Det er ingen hellig som Herren; for det er ingen ved siden av deg, og det er ingen klippe som vår Gud.

Herrens rettferdighet og makt

3

Snakk ikke lenger med så overdreven stolthet; la ikke hovmod komme ut av deres munn, for Herren er en Gud med kunnskap, og ved ham blir handlinger veid.

4

Buen til de mektige er brutt, og de som snublet er belte med styrke.

5

De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.

Herrens suverenitet over liv og død

6

Herren dreper og gjør levende; han sender ned i graven og fører opp igjen.

7

Herren gjør fattig, og han gjør rik; han fornedrer og han opphøyer.

8

Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggermannen fra møddingen, for å sette dem blant fyrster og gi dem arv i herlighetens trone. For jordens søyler er Herrens, og han har satt verden på dem.

Herrens beskyttelse og dom

9

Han skal holde sine helliges føtter trygge, og de onde skal være stille i mørket, for ingen mann skal seire ved sin egen kraft.

10

Herrens motstandere skal knuses; han skal tordne mot dem fra himmelen: Herren skal dømme jordens ender; han skal gi kraft til sin konge og opphøye hornet til sin salvede.

Samuel tjenestegjør for Herren

11

Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren foran Eli, presten.

Eli's sønners ondskap

12

Eli's sønner var onde; de kjente ikke Herren.

13

Prestene hadde for vane blant folket at når noen ofret, kom prestens tjener mens kjøttet var under koking, med en kjøttkrok med tre tenner i hånden.

14

Han stakk den ned i gryten eller kjelen eller karet eller gryten; alt som kjøttkroken dro opp tok presten til seg. Slik gjorde de i Shiloh mot alle israelittene som kom dit.

15

Før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: Gi kjøtt til å steke for presten; for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.

16

Og hvis noen sa til ham: La dem nå brenne fettet først, så kan du ta så mye sjelen din ønsker, svarte han: Nei, du skal gi det nå, hvis ikke tar jeg det med makt.

17

Derfor var de unge mennenes synd meget stor for Herren, for folk foraktet Herrens offer.

Samuel vokser under Herrens omsorg

18

Men Samuel tjente Herren, mens han fortsatt var barn, kledd i en lindrakt.

19

Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.

20

Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.

21

Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

Eli refser sine sønner

22

Eli var nå meget gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til menighetens telt.

23

Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket.

24

Nei, mine sønner, for det er ingen god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å synde.

25

Hvis en mann synder mot en annen, skal dommeren dømme ham; men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal da gå i forbønn for ham? Men de hørte ikke på deres fars røst, for Herren ville drepe dem.

Samuel vinner anseelse

26

Og gutten Samuel vokste opp og fikk nåde både hos Herren og hos menneskene.

Guds dom over Elis hus

27

En gudsmann kom til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg tydelig for din fars hus når de var i Egypt i faraos hus?

28

Og valgte jeg ham ikke ut av alle Israels stammer til å være min prest, for å ofre på mitt alter, for å brenne røkelse, for å bære en efod for mitt ansikt? Og ga jeg ikke til din fars hus alle Israels barns ildoffer?

29

Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?

30

Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.

31

Se, de dager kommer da jeg vil bryte din arm og din fars hus' arm, slik at det ikke skal finnes noen gammel mann i ditt hus.

32

Og du skal se en fiende i min bolig, til tross for all rikdommen som Gud vil gi Israel; og ingen gammel mann skal finnes i ditt hus for alltid.

33

Og den mann av dine, som jeg ikke skal kutte bort fra mitt alter, skal være for å forbruke dine øyne og tynge ditt hjerte; og hele din husstands vekst skal dø i deres ungdom.

34

Og dette skal være et tegn for deg som vil komme over dine to sønner, Hophni og Pinehas; på én dag skal de begge dø.

En ny trofast prest

35

Og jeg skal oppreise meg en trofast prest, som skal gjøre i tråd med det som er etter mitt hjerte og mitt sinn: og jeg vil bygge ham et fast hus, og han skal vandre for min salvede for alltid.

36

Og det skal skje at enhver som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødskalk, og si: Sett meg, vær så snill, i en av prestenes plasser, så jeg kan spise en brødskalk.