Verse 1
David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
Verse 2
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Verse 3
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
Verse 4
Og han førte dem fram for kongen av Moab, og de ble hos ham så lenge David var i festningen.
Verse 5
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i festningen; dra bort og gå til landet Juda.' Så dro David avsted og kom til Hareth-skogen.
Verse 6
Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –
Verse 7
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Verse 8
Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
Verse 9
Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: 'Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Akimelek, sønn av Ahitub.'
Verse 10
Og han spurte Herren for ham, og ga ham mat og Goliats sverd, filisterens sverd.
Verse 11
Da sendte kongen bud etter Akimelek, presten, Ahitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
Verse 12
Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
Verse 13
Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
Verse 14
Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?'
Verse 15
Har jeg i dag begynte å spørre Gud for ham? Langt derifra! Kongen tillegger ikke noe mot sin tjener eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, stort eller smått.'
Verse 16
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
Verse 17
Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
Verse 18
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Verse 19
Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer, med sverdets egg.
Verse 20
En av Akimeleks sønner, Ahitubs sønn, ved navn Abjatar, slapp unna og flyktet til David.
Verse 21
Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
Verse 22
David sa til Abjatar: 'Jeg visste det den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han med sikkerhet ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle menneskers død i din fars hus.'
Verse 23
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'