Da det skjedde at Saul var vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, fikk han høre: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.

Da tok Saul tre tusen utvalgte menn av hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene hvor villgeitene holder til.

Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.

Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.

Han sa til sine menn: «Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, siden han er den salvede av Herren.»

Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.

Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.

Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»

«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»

«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»

Som det står i det gamle ordtaket: Ondskap kommer fra de onde, men min hånd skal ikke være mot deg.

Etter hvem er Israels konge kommet ut? Hvem jager du? En død hund, en loppe.

Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»

Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.

Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»

«Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»

«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»

«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»

«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»

Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.