Filisterne samlet alle sine hærer ved Afek, mens israelsfolket slo leir ved en kilde i Jisre'el.

Filisternes fyrster marsjerte frem i hundre- og tusentall, men David og hans menn rykket frem bakerst sammen med Akisj.

Da sa filisternes fyrster: "Hva gjør disse hebreerne her?" Og Akisj svarte filisternes fyrster: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, ja, år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han kom til meg, til denne dag."

Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"

Er det ikke denne David de sang om i dansene, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?"

Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."

Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."

David sa da til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til i dag, som gjør at jeg ikke kan gå med og kjempe mot min herre kongens fiender?"

Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."

Så stå opp tidlig i morgen sammen med herrens tjenere som har kommet med deg, og dra bort så snart dere er oppe og det er blitt lyst."

Så sto David og hans menn tidlig opp om morgenen for å dra tilbake til filisternes land, mens filistrene dro opp til Jisre'el.