Paulus, Silvanus og Timoteus til menigheten hos tessalonikerne, som er i Gud Faderen og i Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Vi takker alltid Gud for dere alle, når vi nevner dere i våre bønner;

Vi minnes stadig deres trofaste arbeid, kjærlighetens innsats og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.

Vi vet, kjære søsken, elsket av Gud, at dere er utvalgt av ham.

For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi oppførte oss blant dere for deres skyld.

Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, etter å ha mottatt ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd.

Dermed ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.

For fra dere har Herrens ord nådd ikke bare Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent; slik at vi ikke trenger å si noe mer.

For de selv forteller om hvordan vi kom til dere og hvordan dere vendte dere bort fra avgudene til Gud for å tjene den levende og sanne Gud,

og for å vente på hans Sønn fra himmelen, som han oppreiste fra de døde, Jesus, som fridde oss fra den kommende vreden.