I det 36. året av Asas regjering kom Baesha, kongen av Israel, mot Juda og begynte å bygge Ramah for å hindre at noen kunne gå ut eller komme inn til Asa, kongen av Juda.

Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:

Det er en pakt mellom deg og meg, slik det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt din pakt med Baesha, kongen av Israel, så han trekker seg tilbake fra meg.

Og Benhadad hørte på kong Asa og sendte lederne av sine hærer mot Israels byer; de slo Ijon, Dan, Abel-Maim og alle forrådsbyene i Naftali.

Da Baesha hørte det, sluttet han å bygge Ramah og stoppet sitt arbeid.

Så tok Asa, kongen, hele Juda, og de bar bort steinene og tømmeret fra Ramah, som Baesha hadde brukt til å bygge, og med det bygde han Geba og Mispa.

På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har kongen av Syrias hær sluppet unna din hånd.

Var ikke etiopierne og libyene en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.

For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise seg mektig på deres vegne som har et hjerte helt med ham. Her har du handlet tåpelig, derfor skal du fra nå av ha krig.

Da ble Asa sint på seeren og satt ham i fengsel, for han var sint på ham på grunn av dette. Og Asa undertrykte noen av folket samtidig.

Se, Asas gjerninger, fra først til sist, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

I det 39. året av sin regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig; men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.

Og Asa sovnet med sine fedre og døde i det 41. året av sin regjering.

De begravde ham i hans egne graver som han hadde laget for seg selv i Davids by, og la ham i en seng fylt med velluktende urter og variasjoner av krydder, tilberedt av apotekernes kunst; og de holdt en stor brenning for ham.