Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

Da kom det noen som fortalte Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet bortenfor havet, fra Aram; og se, de er i Hasesontamar, som er Engedi.

Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,

og sa: Å, Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle hedningefolkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, så ingen kan stå imot deg.

Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid?

De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn og sa:

Om det kommer ondt over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe.

Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.

Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.

Og hele Juda sto foran Herren med sine små, sine koner og sine barn.

Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen,

og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.

I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.

Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

Levittene av kahatittenes og korahittenes barn sto opp for å prise Herren Israels Gud med høy røst.

Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere foran Herren til å lovsynge ham i hellig prakt, idet de dro foran hæren og sa: Pris Herren, for hans miskunn varer evig.

Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.

For Ammons barn og Moab reiste seg mot fjellet Seirs innbyggere for å utslette dem, og da de var ferdige med dem, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre.

Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.

Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de rikelig med rikdom hos de døde og kostbare juveler, som de tok for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det.

På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren. Derfor ble det stedet kalt Berakas dal den dag i dag.

Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.

De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.

Herrens frykt kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

Josjafat regjerte over Juda. Han var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Sjilhi.

Han fulgte sin far Asas vei og avvek ikke fra den, og gjorde det som var rett i Herrens øyne.

Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.

Resten av Josjafats gjerninger, de første og de siste, ble skrevet ned i boken til Jehu, Hananis sønn, som er nevnt i boken om Israels konger.

Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet meget ugudelig.

Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis; og de bygde skipene i Esjongeber.

Da profeterte Elieser, Dodavas sønn fra Maresa, mot Josjafat og sa: På grunn av at du har slått deg sammen med Akasja, har Herren ødelagt dine verk. Og skipene ble knust og var ikke i stand til å dra til Tarsis.