Jehoshafat døde og ble gravlagt hos sine forfedre i Davids by. Hans sønn Joram ble konge i hans sted.

Han hadde brødre, sønner av Jehoshafat: Asarja, Jehiel, Sakarja, Azarja, Mikael og Sefatja. Disse var alle sønner av Jehoshafat, Israels konge.

Deres far ga dem store gaver i sølv, gull og kostbare ting, samt befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, fordi han var den førstefødte.

Da Joram var blitt kongen etter sin far, styrket han sitt herredømme og drepte alle sine brødre med sverdet, samt noen av Israels fyrster.

Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i åtte år i Jerusalem.

Han fulgte de samme veier som kongene i Israel, lik huset Ahab, for han hadde fått Ahabs datter til hustru, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten Han hadde inngått med David, slik Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et varig lys.

I hans dager gjorde edomittene opprør mot Judas herredømme og innsatte sin egen konge.

Joram dro da ut med sine fyrster og alle sine vogner med ham. Han stod opp om natten og slo edomittene som omringet ham, og vognens høvedsmenn.

Så edomittene gjorde opprør mot Judas herredømme til denne dag. På samme tid gjorde også Libna opprør mot hans herredømme, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

Dessuten bygde han offerhaugene i Juda-fjellene, og ledet Jerusalems innbyggere til utukt og forførte Juda.

Det kom da et skriv til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på dine fedre Jehoshafats veier, og ikke i Asas, Judas konges, veier,

men har gått på kongene i Israels vei, og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, lik Ahab-husets utukt, og også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,

se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn, dine koner og alle dine eiendeler.

Og du vil få en alvorlig sykdom i tarmene, inntil tarmene faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»

Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.

De dro opp mot Juda, trengte inn og tok med seg alt de fant i kongens hus, og også hans sønner og koner, slik at det ikke var igjen noen av hans sønner, unntatt Joahas, hans yngste sønn.

Etter alt dette slo Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene.

Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.

Han var trettito år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i åtte år, og døde uten å bli ønsket. De begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.