Joas var syv år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mor hette Sibja og var fra Beersheba.

Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada levde.

Jojada fikk to koner til ham, og han fikk sønner og døtre.

En tid senere bestemte Joas seg for å reparere Herrens hus.

Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og saml inn penger fra hele Israel til å reparere Guds hus hvert år, og sørg for å gjøre dette raskt. Men levittene hastet ikke med det.

Da kalte kongen til seg Jojada, lederen, og sa til ham: Hvorfor har du ikke bedt levittene om å bringe inn innsamlingen fra Juda og Jerusalem, slik som Herren har befalt gjennom Moses og menigheten i Israel for vitnesbyrdets telt?

For sønnene til Atalja, den onde kvinnen, hadde ødelagt Guds hus, og alle de tilegnede tingene i Herrens hus hadde de brukt på Ba'al.

Etter kongens befaling laget de en kiste og satte den utenfor ved porten til Herrens hus.

De proklamerte i Juda og Jerusalem at man skulle bringe inn til Herren den innsamlingen som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen.

Alle fyrstene og folket gledet seg, og de kom med og la sine gaver i kisten til den var full.

Når kisten ble brakt inn til kongens kontor av levittene, og de så at det var mye penger, kom kongens skriver og embedsmannen til ypperstepresten, tømte kisten og tok den tilbake til sin plass. Dette gjorde de hver dag, og de samlet mye penger.

Kongen og Jojada ga det til dem som utførte arbeidet med tjenesten i Herrens hus, og de ansatte murere og tømrermenn til å reparere Herrens hus, og slik som arbeidet med jern og bronse for å styrke Herrens hus.

Arbeiderne gjorde arbeidet, og det ble fullført av dem, og de fikk Guds hus i stand igjen og styrket det.

Da de var ferdige, brakte de resten av pengene til kongen og Jojada, og av dem laget de utstyr til Herrens hus, selv kar for tjenesten, og for å ofre, samt skjeer og kar av gull og sølv. De ofret brennoffer kontinuerlig i Herrens hus så lenge Jojada levde.

Men Jojada ble gammel og mett av dager; han var hundre og tretti år gammel da han døde.

De gravla ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel overfor Gud og hans hus.

Etter Jojadas død kom fyrstene av Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.

De forlot huset til Herren, deres fedres Gud, og tjente lunder og avguder. Da kom vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne synden.

Likevel sendte han profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.

Guds ånd kom over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han sto over folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, så dere ikke kan ha fremgang? Fordi dere har forlatt Herren, har han også forlatt dere.

De la onde planer mot ham, og ved kongens bud steinet de ham i forgården til Herrens hus.

Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.

Ved slutten av året kom en hær fra Syria opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem og ødela alle fyrstene blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.

For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.

Da de dro fra ham, etterlot de ham i stor sykdom. Hans egne tjenere la en sammensvergelse mot ham for blodet til sønnene av presten Jojada, og drepte ham i hans seng. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes gravsteder.

Disse var de som sammensverget seg mot ham: Sabad, sønn av Simath, en ammonittinne, og Josabad, sønn av Simrit, en moabittinne.

Når det gjelder hans sønner, tyngden av byrdene som ble lagt på ham, og reparasjonen av Guds hus, se, det er skrevet i historien i kongenes bok. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.