Så tok hele folket i Juda Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

Han bygde Elot og gjenreiste det til Juda, etter at kongen hadde sovnet med sine fedre.

Ussia var seksten år da han ble konge, og han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i samsvar med alt det hans far Amasja hadde gjort.

Han søkte Gud i tiden til Sakarja, som hadde innsikt i Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha fremgang.

Han dro ut og kjempet mot filisterne, og brøt ned murene i Gat, Jabne og Asjdod, og bygde byer i Asjdod-området og blandt filisterne.

Gud hjalp ham mot filisterne, og mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot mehunittene.

Ammonittene ga gaver til Ussia, og hans navn ble kjent helt til Egypts grense, for han ble veldig mektig.

Ussia bygde også tårn i Jerusalem ved hjørneporten, dalporten og ved murvendingen, og styrket dem.

Han bygde også tårn i ørkenen og gravde mange brønner, for han hadde mye kveg både på lavlandet og i slettene. Han hadde også bønder og vintresser i fjellene og på Karmel, for han var glad i landbruk.

Ussia hadde også en hær av kampdyktige menn, delt i grupper, som dro ut til krig etter tallet på dem som var innskrevet, under ledelse av Jeiel skriveren og Maaseja lederen, under oppsyn av Hananja, en av kongens befal.

Det totale antallet overhoder for de sterke krigsmennene var to tusen og seks hundre.

Under deres kommando var en hær på tre hundre tusen syv tusen og fem hundre, som kjempet med stor kraft for å hjelpe kongen mot fienden.

Ussia utstyrte dem med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slynger til å kaste steiner.

I Jerusalem laget han maskiner, konstruert av dyktige menn, til bruk på tårnene og festningsverkene for å skyte piler og store steiner. Hans navn spredte seg vidt og bredt; for han ble underfullt hjulpet inntil han ble sterk.

Men da han ble sterk, ble hans hjerte oppblåst til hans ødeleggelse. Han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på røkelsesalteret.

Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti prester av Herren, modige menn.

De stod imot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men til prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet urett, og det blir ikke til ære for deg fra Herren Gud.

Da ble Ussia rasende, og han hadde et røkelseskarr i hånden for å brenne røkelse. Mens han var rasende på prestene, brøt spedalskhet ut i pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.

Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham raskt ut derfra; ja, han skyndte seg også selv ut, fordi Herren hadde rammet ham.

Kong Ussia var spedalsk til den dag han døde. Han bodde i et eget hus, spedalsk, for han var utstøtt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, styrte kongens hus og dømte folkets land.

Det som ellers er å si om Ussia, fra først til sist, skrev profeten Jesaja, Amos' sønn.

Så sov Ussia med sine fedre, og de gravla ham med hans fedre på den kongelige gravplassen, for de sa: Han er spedalsk. Og Jotam, hans sønn, ble konge i hans sted.