Ahaz var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som hans far David hadde gjort.

For han fulgte veiene til kongene i Israel, og laget også støpte bilder for Ba'al.

Dessuten brente han røkelse i Hinnoms sønns dal og brente sine barn i ilden, etter avskyelighetene til de hedenske folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israel.

Han ofret også og brente røkelse på haugene, på høydene og under hvert frodige tre.

Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på arameerkongen. De slo ham, tok med seg en stor mengde fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort blodbad.

For Pekah, sønn av Remalja, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle sammen tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

Og Zikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma’aseja, kongens sønn, og Azrikam, lederen for slottet, og Elkana, som sto ved kongens side.

Israels barn tok også med seg som fanger av sine brødre to hundre tusen kvinner, sønner og døtre, og tok også mye bytte fra dem, og brakte byttet til Samaria.

Men en profet for Herren, ved navn Oded, var der. Han gikk ut foran hæren som kom til Samaria og sa til dem: Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, har han gitt dem i deres hånd, og dere har drept dem med et raseri som når opp til himmelen.

Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?

Hør derfor på meg og gi fangene, som dere har tatt av deres brødre, fri igjen, for Herrens vrede er over dere.

Da reiste noen av Efraims ledere seg, Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Jehizkija, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen,

og sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for vi har allerede syndet mot Herren. Dere planlegger å legge mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er stor vrede over Israel.

Så forlot de væpnede mennene fangene og byttet foran høvdingene og hele forsamlingen.

Mennene som ble nevnt ved navn reiste seg, tok fangene, og med byttet kledde de alle de nakne blant dem, gav dem klær, og skodde dem, ga dem mat og drikke og salvet dem, og bar alle de svake av dem på esler og brakte dem til Jeriko, palmenes by, til deres brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene i Assyria om hjelp.

For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og ført bort fanger.

Filisterne hadde også invadert byene i lavlandet og i sør av Juda, og hadde tatt Bet-Semesj, Aijalon, Gederot, Sjoko med landsbyene deres, Timna med landsbyene deres, og Gimzo med landsbyene deres, og de bosatte seg der.

For Herren hadde brakt Juda lavt på grunn av Ahaz, Israels konge, for han hadde gjort Juda naken og syndet grovt mot Herren.

Tilgat-Pilneser, kongen av Assyria, kom til ham og plaget ham, men styrket ham ikke.

For Ahaz tok en del fra Herrens hus, kongens hus og ledernes hus, og ga det til kongen av Assyria, men det hjalp ham ikke.

I tidene med sin nød syndet han enda mer mot Herren. Det var denne kong Ahaz.

For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.

Ahaz samlet sammen karene fra Guds hus, hogg i stykker karene fra Guds hus og stengte dørene til Herrens hus, og laget seg altere på hvert hjørne i Jerusalem.

I hver og en by av Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder, og vakte Herren, sine fedres Guds, vrede.

Det øvrige av hans handlinger og alle hans veier, de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

Ahaz sov med sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, regjerte etter ham.