Hiskia begynte å regjere da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i tjue-ni år i Jerusalem. Hans mor het Abija og var datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som David, hans far, hadde gjort.

Det første året han regjerte, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og reparerte dem.

Han samlet prestene og levittene og førte dem sammen i østgaten.

Han sa til dem: Hør på meg, dere levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige Herrens hus, deres fedres Gud, og føre ut urenheten fra det hellige stedet.

For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.

De har også lukket dørene til forhallen, slukket lampene og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.

Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.

For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.

Mine sønner, vær ikke trege nå, for Herren har valgt dere til å stå for ham, tjene ham og brenne røkelse.

Da reiste levittene seg: Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja, av kohatittenes barn; og av Meraris barn, Kíš, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallel; av gersjonittene; Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah.

Og av Elisafans barn; Simri og Jeiel; og av Asafs barn; Sakarja og Mattanja.

Og av Hemans barn; Jeiel og Simei; og av Jedutuns barn; Semaja og Ussiel.

De samlet sine brødre, helliget seg og gikk etter kongens befaling i Herrens ord for å rense Herrens hus.

Prestene gikk inn i den indre delen av Herrens hus for å rense det, og de brakte ut all urenhet som de fant i Herrens tempel til gårdsplassen i Herrens hus. Levittene tok det for å føre det ut til Kidron-dalen.

Den første dagen i den første måneden begynte de å hellige seg, og på den åttende dagen i samme måned kom de til Herrens forhall; så helliget de Herrens hus i åtte dager, og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.

Så gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennofferalteret med alle tilhørende redskaper og skuebrødsbordet med alt utstyret.

Dessuten har vi forberedt og helliget alle de redskapene som kong Akas i sin regjeringstid forkastet i sitt lovbrudd, og se, de er nå foran Herrens alter.

Da stod kong Hiskia tidlig opp, samlet byens ledere og gikk opp til Herrens hus.

De tok med syv okser, syv værer, syv lam og syv bukker som syndoffer for kongeriket, for helligdommen og for Juda. Og han befalte prestene, Arons sønner, å ofre dem på Herrens alter.

De slaktet oksene, og prestene tok blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret; de slaktet også lammene og stenket blodet på alteret.

De førte frem bukkene som syndoffer foran kongen og menigheten, og de la hendene på dem.

Prestene slaktet dem og gjorde forsoning med blodet deres på alteret for å gjøre soning for hele Israel, for kongen hadde gitt ordre om at brennofferet og syndofferet skulle ofres for hele Israel.

Han satte levittene i Herrens hus med cymbaler, psaltre og harper, etter Davids, kongens seers, og Natan profetens forskrift, for så var Herrens befaling gitt gjennom hans profeter.

Levittene stod der med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.

Hiskia befalte å ofre brennofferet på alteret. Og mens brennofferet begynte, begynte også Herrens sang, med trompetene og med de instrumentene som var bestemt av Israels konge David.

Hele menigheten tilbad, sangerne sang og trompeterne blåste, og alt dette fortsatte inntil brennofferet var ferdig.

Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilbad.

Kong Hiskia og lederne befalte levittene å prise Herren med Davids ord og Asaf seers ord. De sang lovsanger med glede, bøyde hodene og tilbad.

Hiskia sa: Nå har dere helliget dere for Herren, kom og før inn slaktoffer og takkoffer til Herrens hus. Menigheten brakte slaktoffer og takkoffer, og de som hadde et villig hjerte, brakte brennoffer.

Antallet av brennoffer som menigheten brakte, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam; alt dette var et brennoffer til Herren.

Og de hellige tingene var seks hundre okser og tre tusen sauer.

Men prestene var for få til å flå alle brennofferne, så deres brødre, levittene, hjalp dem til arbeidet var ferdig, og til de andre prestene hadde helliget seg, for levittene var mer samvittighetsfulle i å hellige seg enn prestene.

Det var også en overflod av brennoffer, fettet fra fredsofrene og drikkofrene for hvert brennoffer. Så ble tjeneren i Herrens hus satt i orden.

Hiskia og hele folket gledet seg over at Gud hadde forberedt folket, for det skjedde plutselig.