Josia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte i sporene etter David, sin forfar, og vek ikke til høyre eller venstre.

I det åttende året av sitt styre, mens han ennå var ung, begynte han å søke Gud, Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, asjerapålene, de utskårne bildene og de støpte bildene.

De rev ned Baal-altrene i hans nærvær; bildene som sto oppå dem, hogde han ned; asjerapålene, de utskårne og de støpte bildene knuste han til støv og spredte det over gravene til dem som hadde ofret til dem.

Han brente prestenes bein på altrene deres og renset Juda og Jerusalem.

Slik gjorde han også i byene Manasse, Efraim, Simeon og helt til Naftali, med hakkene rundt omkring.

Når han hadde revet ned altrene og asjerapålene, slått bildene til pulver og hogget ned alle avgudene i hele Israels land, vendte han tilbake til Jerusalem.

I det attende året av sitt styre, da han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, Azaljas sønn, Maaseja, byens guvernør, og Joa, sønn av Joakas, riksskriveren, for å reparere tempelet til Herren hans Gud.

Da de kom til Hilkia, ypperstepresten, overleverte de pengene som var blitt brakt inn i Guds hus, som levittene, dørvaktene, hadde samlet inn fra folkene i Manasse, Efraim og hele resten av Israel, samt fra hele Juda og Benjamin. De vendte tilbake til Jerusalem.

De ga pengene til de håndverkerne som hadde tilsyn med Herrens hus, og disse betalte arbeiderne som utførte arbeid i Herrens hus, for å reparere og sette huset i stand:

Håndverkerne og byggmestrene ga dem penger til å kjøpe tilhugget stein, tømmer til sammenføyninger og til gulvlegging av husene som Judas konger hadde ødelagt.

Mennene gjorde arbeidet trofast; tilsynsmenn over dem var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, Sakarja og Mesjullam, av Kehats sønner, som ledet fremdriften i arbeidet; og andre levitter som kunne spille på musikkinstrumenter.

De hadde også tilsyn med bærerne av byrder og hadde oppsyn over alle som arbeidet i en hvilken som helst tjeneste; blant levittene var det også skrivere, forvaltere og portvakter.

Da de tok ut pengene som var blitt brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia presten boken med Herrens lov som var gitt ved Moses.

Hilkia sa til Sjafan, skriveren: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan.

Sjafan brakte boken til kongen og rapporterte til ham: Alt som du har pålagt dine tjenere, gjør de.

De har samlet sammen pengene som ble funnet i Herrens hus, og overlevert dem til tilsynsmennene og arbeiderne.

Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen.

Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.

Kongen befalte Hilkia, Akikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaia, en tjenestemann til kongen, og sa:

Gå for å spørre Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede, som er stor, er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å handle etter alt som er skrevet i denne boken.

Hilkia, og de som kongen hadde utpekt, gikk til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tikvath, sønn av Hasra, vokteren av garderoben (hun bodde i Jerusalem, i annen avdeling), og de talte med henne om dette.

Hun svarte dem: Slik sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg,

Dette sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette sted og over innbyggerne der, alle de forbannelsene som er nevnt i boken de har lest for Judas konge.

Fordi de har vendt seg bort fra meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle sine gjerninger, derfor skal min vrede utøses over dette sted og ikke slokkes.

Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:

Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen.

Da sendte kongen bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem.

Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.

Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt overfor Herren, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle paktens ord som er skrevet i denne boken.

Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love det. Innbyggerne i Jerusalem handlet i samsvar med Guds pakt, deres fedres Gud.

Josia fjernet alle avguder fra alle landene som tilhørte Israel, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren, deres Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra å følge Herren, deres fedres Gud.