Dessuten feiret Josjia påsken for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.

Og han satte prestene til deres plikter og oppmuntret dem i tjenesten for Herrens hus.

Og han sa til levittene som underviste hele Israel, som var hellige for Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, sønn av David, Israels konge, bygde; den skal ikke lenger være en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.

Og gjør dere klare ifølge deres familier, etter deres grupper, i henhold til det som er skrevet av David, kongen av Israel, og som Salomo, hans sønn, skrev.

Og stå på det hellige sted etter inndelingen av familiene blant folkets fedre, og etter inndelingen av levittenes familier.

Så slakt påskelammet, helliggjør dere selv, og gjør brødrene deres klare, så de kan handle i henhold til Herrens ord formidlet gjennom Moses.

Og Josjia ga folket sauer og geiter fra flokken, alt til påskeofrene for alle som var til stede, til tallet tretti tusen, og tre tusen okser; disse var av kongens midler.

Og hans fyrster ga villig til folket, til prestene og levittene: Hilkia, Sakarja og Jehiel, ledere av Guds hus, ga til prestene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser til påskeofrene.

Kanan, Sjemaja og Netanel, hans brødre, samt Hasjabja, Je’iel og Josabad, ledere blant levittene, ga til levittene fem tusen småfe og fem hundre okser til påskeofrene.

Så forberedelsene til tjenesten ble gjort, og prestene sto på sine plasser, og levittene i sine grupper, i henhold til kongens befaling.

De slaktet påskelammet, og prestene stenket blodet fra deres hender, og levittene flådde dyrene.

Og de fjernet brennofferne for å kunne gi dem etter familienes inndelinger blant folket, for å ofre dem til Herren, som skrevet i Mosebok. Og slik gjorde de også med oksene.

De stekte påskelammet på ild etter forskriftene, men de hellige offergavene kokte de i gryter, kjeler og panner, og delte dem raskt ut til hele folket.

Etterpå gjorde de i stand for seg selv og for prestene, ettersom prestenes, Arons sønners, oppgaver var å ofre brennoffer og fett til kvelden; derfor gjorde levittene i stand for seg selv og for prestenes, Arons sønner.

Sangerne, Asafs sønner, var på sin plass etter befalingene fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer; portvaktene holdt til ved hver port, og de kunne ikke forlate tjenesten sin, for deres brødre, levittene, hadde gjort i stand for dem.

Så hele Herrens gudstjeneste ble forberedt den samme dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter etter kong Josjias befaling.

Og Israels barn som var til stede holdt påsken og det usyrede brøds høytid i syv dager.

Og det hadde ikke blitt holdt en slik påske i Israel siden Samuels, profetens, dager; ei heller hadde alle Israels konger holdt en påske som Josjia holdt, og prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem.

Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjering.

Etter alt dette, da Josjia hadde forberedt templet, kom Necho, kongen av Egypt, for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut mot ham.

Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg.

Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.

Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.

Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravet i en av sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.

Nå, resten av Josjias gjerninger og hans godhet, i samsvar med det som var skrevet i Herrens lov,

og hans verk, både de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.