Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i sin fars sted i Jerusalem.

Joahas var tjuetre år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem.

Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og påla landet en bot på hundre talenter sølv og en talent gull.

Kongen av Egypt gjorde Eljakim, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem, og forandret hans navn til Jojakim. Og Neko tok Joahas, hans bror, og førte ham til Egypt.

Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.

Mot ham kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon.

Nebukadnesar førte også med seg kar fra Herrens hus til Babylon og plasserte dem i sitt tempel i Babylon.

Resten av Jojakims gjerninger, og hans avskyelige handlinger, og alt som ble funnet i ham, se, de er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.

Jojakin var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Da året var omme, sendte kong Nebukadnesar folk for å hente ham til Babylon, sammen med de kostelige karene fra Herrens hus, og gjorde Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem.

Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud. Men han ble stivnakka og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud.

Dessuten gjorde alle prestens ledere og folket mange overtredelser etter alle hedningens avskyeligheter, og de forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.

Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.

Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.

Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.

Og alle karene fra Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus, og skattene til kongen og hans fyrster; alle disse førte han til Babylon.

Og de brente Guds hus ned og rev ned murene i Jerusalem, og brente alle dens palasser med ild, og ødela alle de kostbare karene.

Og dem som hadde unnsluppet fra sverdet førte han bort til Babylon, hvor de var tjenere for ham og hans sønner til Perserriket begynte å regjere,

for å oppfylle Herrens ord ved profeten Jeremias munn, inntil landet hadde fått sine sabbater. Hele tiden det lå øde, hvilte det, inntil sytti år var fullbyrdet.

I det første året til Kyros, kongen av Persia, så Herrens ord ved Jeremias munn kunne bli oppfylt, vekket Herren opp ånden til Kyros, kongen av Persia, så han gjorde en proklamasjon i hele sitt rike, og satte det også skriftlig og sa,

Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle kongerikene på jorden har Herren, himmelens Gud, gitt meg; og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Hvem er det blant dere av alt hans folk? Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.