Da dronningen av Saba hørte om Salomos ry, kom hun til Jerusalem for å sette Salomo på prøve med vanskelige spørsmål. Hun kom med en svært stor følge, kameler som bar krydder, store mengder gull og edelstener. Da hun kom til Salomo, snakket hun med ham om alt som lå henne på hjertet.

Salomo svarte på alle hennes spørsmål, og det var ingenting som var skjult for Salomo som han ikke kunne forklare henne.

Da dronningen av Saba så Salomos visdom og huset han hadde bygd,

og maten på hans bord, de sittende tjenerne, deres embetsutøvelse og klær, hans munnskjenker og deres antrekk, og veien han gikk opp til Herrens hus, var hun målløs.

Hun sa til kongen: «Det var et sant rykte jeg hørte i mitt eget land om dine gjerninger og din visdom.

Likevel trodde jeg ikke det de sa før jeg kom og så det med egne øyne. Og sannelig, ikke engang halvparten av din store visdom var blitt fortalt meg; du overgår ryktet jeg hørte.

Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse dine tjenere som stadig står foran deg og hører din visdom.

Velsignet være Herren din Gud, som har funnet behag i deg og satt deg på sin trone for å være konge for Herren din Gud. Fordi Gud elsker Israel og ønsker å grunnfeste dem for evig, har han gjort deg til konge over dem for å utøve rettferdighet og rett.

Og hun ga kongen ett hundre og tjue talenter gull, krydder i stor mengde og edelstener; det fantes ikke slikt krydder som det dronningen av Saba ga kong Salomo.

Også Hurams tjenere og Salomos tjenere, som hadde brakt gull fra Ofir, brakte almugtrær og edelstener.

Kongen laget terrasser til Herrens hus og kongens palass av almugtrærne, samt harper og lutt for sangerne; slike var ikke blitt sett før i Juda land.

Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, foruten det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun om og dro til sitt eget land, hun og hennes tjenere.

Nå var vekten av det gullet som kom til Salomo på ett år, seks hundre og sekstiseks talenter gull;

i tillegg til det kjøpmenn og handlere brakte. Alle kongene i Arabia og landets styresmenn brakte gull og sølv til Salomo.

Kong Salomo laget to hundre skjold av hamret gull; seks hundre sjekel gull gikk til hvert skjold.

Han laget også tre hundre skjold av hamret gull; tre hundre sjekel gull gikk til hvert skjold. Kongen plasserte dem i Libanonskoghuset.

Kongen laget en stor trone av elfenben og dekket den med rent gull.

Det var seks trinn opp til tronen og en fotskammel av gull, festet til tronen, med armstøtter på hver side av setet og to løver som sto ved armstøttene.

Tolv løver sto der, seks på den ene siden og seks på den andre, på de seks trinnene. Slik fantes ikke i noe annet rike.

Alle drikkekarene til kong Salomo var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av rent gull; ingenting var av sølv, for i Salomos dager ble det ikke regnet for noe.

Kongens skip reiste til Tarsis med Hurams tjenere; hvert tredje år kom Tarsisskipene tilbake med gull, sølv, elfenben, aper og påfugler.

Kong Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom.

Alle jordens konger søkte Salomos nærvær for å høre den visdommen Gud hadde gitt ham i hjertet.

Hver av dem brakte sin gave: kar av sølv og kar av gull, klær, rustninger, krydder, hester og muldyr, etter fastsatte tider, år etter år.

Salomo hadde fire tusen stallplasser for hester og vogner og tolv tusen ryttere; disse plasserte han i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.

Han hersket over alle kongene fra elven helt til filisternes land og til grensen av Egypt.

Kongen gjorde sølv i Jerusalem like alminnelig som steiner, og sedertre like tallrike som morbærtrærne i lavlandet.

De brakte hester til Salomo fra Egypt og fra alle andre land.

Resten av Salomos gjerninger, de første og de siste, er de ikke skrevet ned i profeten Natans bok, og i profetien av Ahia fra Silo, og i visjonene til seeren Iddo om Jeroboam, Nebats sønn?

Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel i førti år.

Salomo gikk til hvile med sine fedre, og han ble begravet i Davids by, hans far; og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.