Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og Timoteus, vår bror, til Guds menighet som er i Korint, med alle de hellige som er i hele Akaia:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud;

Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv blir trøstet med fra Gud.

For slik som Kristi lidelser flommer over oss, flommer også vår trøst over ved Kristus.

Om vi er i nød, er det til trøst og frelse for dere, som er virksomt i utholdenhet av de samme lidelsene som vi også lider: eller om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.

Vårt håp for dere er urokkelig, for vi vet at slik dere tar del i lidelsene, skal dere også ta del i trøsten.

Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:

Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:

Han som befridde oss fra så stor en død, og som fortsetter å befri oss: i ham stoler vi på at han også vil befri oss;

Dere, som hjelper til gjennom deres bønner for oss, slik at mange kan gi takk for den nåde vi har fått gjennom mange menneskers bønner.

For dette er vår stolthet, samvittighetens vitnesbyrd, at vi har vandret i denne verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, og særlig overfor dere.

For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og anerkjenner; og jeg håper dere vil anerkjenne det helt til slutten;

Slik som dere også delvis har anerkjent oss, at vi er deres stolthet, slik som dere også er vår på Herrens Jesu dag.

Og med denne tilliten ønsket jeg tidligere å komme til dere, slik at dere kunne få en andre glede;

Og å reise gjennom dere til Makedonia, og deretter fra Makedonia tilbake til dere, og bli ledsaget av dere på veien til Judea.

Når jeg så hadde dette i sinnet, var jeg da lettsindig? Eller planlegger jeg etter det som er kjødelig, slik at jeg sier både ja ja og nei nei?

Men som Gud er trofast, har vårt ord til dere ikke vært både ja og nei.

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere av oss, selv av meg, Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham var det ja.

For alle Guds løfter i ham er ja, og i ham er Amen, til Guds ære ved oss.

Han som stadfester oss med dere i Kristus, og har salvet oss, er Gud;

Han som også har beseglet oss, og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.

Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.

Ikke fordi vi har makt over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede, for ved tro står dere faste.