Det er ikke til min fordel å rose meg selv. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.

For over fjorten år siden kjente jeg en mann i Kristus, enten i kroppen eller utenfor kroppen, jeg vet ikke; Gud vet. Han ble rykket opp til den tredje himmel.

Og jeg kjente en slik mann, enten i kroppen eller utenfor kroppen, jeg vet ikke; Gud vet.

Han ble rykket opp til paradiset og hørte usigelige ord som det ikke er lovlig for et menneske å uttale.

Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.

For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.

Og for at jeg ikke skal bli hovmodig av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en satans sendebud som slår meg, for at jeg ikke skal opphøye meg overmål.

For dette ba jeg Herren tre ganger om at det måtte vike fra meg.

Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.

Derfor gleder jeg meg over svakheter, fornærmelser, nødsituasjoner, forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.

Sannelig ble tegnene på en apostel utført blant dere med all utholdenhet, ved tegn, under og mektige gjerninger.

For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.

Se, jeg er klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke det som er deres, men dere. For barna skal ikke samle opp for foreldrene, men foreldrene for barna.

Og jeg vil med glede bruke mine ressurser og la meg selv bli brukt for deres skyld; selv om jeg, jo mer jeg elsker dere, blir elsket mindre.

Men la oss anta det, jeg var ikke en byrde for dere; likevel, værende listig fanget jeg dere med bedrag.

Fikk jeg noen fordel av dere ved dem jeg sendte til dere?

Jeg oppfordret Titus, og sendte en bror med ham. Fikk Titus noen fordel av dere? Vandret vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme fotspor?

Igjen, tror dere at vi forsvarer oss selv for dere? Vi taler for Gud i Kristus, men alt vi gjør, kjære elskede, er for å oppbygge dere.

For jeg frykter at når jeg kommer, vil jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og at jeg ikke vil bli funnet av dere slik dere ønsker; at det kan være krangler, misunnelse, vrede, strid, baktalelser, hviskinger, opprør og uorden.

Og at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg vil sørge over mange som allerede har syndet og ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og utsvevelser som de har begått.