Men jeg bestemte meg for dette med meg selv: At jeg ikke skulle komme igjen til dere med sorg.

For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad annet enn den som er bedrøvet av meg?

Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.

For ut av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg har rikelig til dere.

Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis, for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.

For en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange, tilstrekkelig.

Derimot burde dere heller tilgi ham og trøste ham, så kanskje en slik en ikke blir oppslukt av for mye sorg.

Derfor ber jeg dere om å stadfeste kjærligheten deres til ham.

For også av denne grunn skrev jeg, for å vite hva dere er laget av, om dere er lydige i alle ting.

Den dere tilgir noe, tilgir jeg også. For hvis jeg har tilgitt noe, har jeg tilgitt det for deres skyld i Kristi nærvær.

For at ikke Satan skulle få et overtak på oss; vi er ikke uvitende om hans planer.

Dessuten, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, ble en dør åpnet for meg av Herren.

Men jeg hadde ingen ro i min ånd fordi jeg ikke fant min bror Titus; derfor tok jeg avskjed med dem og dro til Makedonia.

Men takk være Gud, som alltid lar oss seire i Kristus og gjør duften av hans kunnskap kjent ved oss på hvert sted.

For vi er for Gud en velduft av Kristus, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt.

For den ene er vi duften av død til død, og for den andre duften av liv til liv. Og hvem er skikket til dette?

For vi er ikke som mange, som forfalsker Guds ord. Nei, vi taler oppriktig som fra Gud, i Guds nærvær taler vi i Kristus.