Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen andre, anbefalingsbrev til dere, eller anbefalingsbrev fra dere?

Dere er vårt brev skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

For dere viser tydelig at dere er Kristi brev, overgitt oss til tjeneste, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på kjødelige hjerter.

En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.

Vi tenker ikke at vi selv er tilstrekkelige til å hevde noe som kommer fra oss selv; men vår tilstrekkelighet kommer fra Gud.

Han har også gjort oss til tjenere for den nye pakt; ikke bokstavens men Åndens tjenere. For bokstaven dreper, men Ånden gir liv.

Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,

hvordan skal da ikke Åndens tjeneste være enda mer herlig?

For hvis fordømmelsens tjeneste har herlighet, da har rettferdighetens tjeneste mye større herlighet.

For selv det som hadde herlighet har ingen herlighet på denne måten, på grunn av den herlighet som overgår den.

For hvis det som skulle opphøre var herlig, er det mye mer herlighet over det som består.

Ettersom vi har slik et håp, bruker vi stor åpenhet i talen.

Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.

Men deres sinn ble forblindet. For helt til denne dag er det samme slør der når den gamle pakt leses, uten at det blir tatt bort, for det blir fjernet i Kristus.

Men likevel, til denne dag, når Moses blir lest, er det et slør over deres hjerter.

Men når hjertet vender seg til Herren, blir sløret fjernet.

Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.

Og vi alle, med utilslørt ansikt som i et speil betrakter Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, slik som av Herrens Ånd.