For vi vet at om vårt jordiske telt, vårt legeme, blir brutt ned, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.

For i dette sukkker vi, og lengter etter å bli kledd i vår bolig fra himmelen.

Så sant vi blir kledd, vil vi ikke bli funnet nakne.

For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.

Nå er det Gud som har gjort oss i stand til nettopp dette, og som har gitt oss Ånden som pant.

Derfor er vi alltid trygge, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.

For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.

Vi er trygge, sier jeg, og helst vil vi være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.

Derfor strever vi for at enten vi er hjemme eller borte, skal vi være ham til behag.

For vi må alle tre fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de gjerninger som er gjort i kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.

For vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.

Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av ytre ting, og ikke av hjertet.

For enten vi er fra oss selv, så er det for Gud; eller vi er edruelige, så er det for dere.

For Kristi kjærlighet tvinger oss, siden vi har kommet til den dom at hvis én døde for alle, så døde alle.

Og han døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og sto opp igjen.

Derfor kjenner vi ikke lenger noen etter kjødet; ja, selv har vi kjent Kristus etter kjødet, men nå kjenner vi ham ikke slik lenger.

Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Men alt er av Gud, som har forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus, og gitt oss forsoningens tjeneste.

Det vil si at Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, uten å tilregne dem deres overtredelser, og han har gitt oss forsoningens ord.

Så er vi sendebud for Kristus, som om Gud oppfordrer dere gjennom oss; vi ber dere på Kristi vegne, vær forsonet med Gud.

For han som ikke kjente til synd, har han gjort til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham.