Når vi har disse løftene, kjære elskede, la oss rense oss fra all urenhet i både kropp og ånd, og fullkommengjøre hellighet i ærefrykt for Gud.

Ta imot oss; vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt for noen, vi har ikke bedratt noen.

Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, for å dø og leve med dere.

Stor er min frimodige tale til dere, stor er min stolthet over dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.

For da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke ro i kroppen, men vi var plaget på alle kanter; utvendig var det strid, innvendig frykt.

Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst;

Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres brennende lengsel, deres sorg, deres ivrige sinn overfor meg; så jeg ble enda mer glad.

For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.

Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres sorg førte til omvendelse: for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noen skade fra oss.

For den bedrøvelse som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.

For se, denne samme bedrøvelse etter Guds vilje, hvor mye iver det vekket i dere, ja, hvilken renselse av dere selv, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken rettferdighet! I alt har dere vist dere å være uskyldige i denne saken.

Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.

Derfor ble vi trøstet over deres trøst: og utover det var vi enda mer glade over Titus' glede, siden hans ånd ble styrket av dere alle.

For om jeg har rost noe til ham om dere, skammer jeg meg ikke; men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik er også vår ros som vi gjorde foran Titus blitt til sannhet.

Og hans indre hengivenhet er enda større overfor dere, når han husker hvordan dere alle var lydige, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.

Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.