I det syvende året av Jehus regjeringstid begynte Joas å regjere, og han regjerte førti år i Jerusalem. Hans mor het Sibja og var fra Beersheba.

Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada veiledet ham.

Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på hauger.

Joas sa til prestene: Alt innvielsespengene som blir brakt til Herrens hus, enten det er pengene fra folketellingene, pengene hver mann er verdsatt til, eller alle pengene noen har lyst til å gi til Herrens hus,

skal prestene ta til seg, hver fra sine kjente; og de skal bruke dem til å reparere skadene på huset der det er behov.

Men i det tre og tjuende året av kong Joas' regjeringstid hadde prestene ennå ikke reparert skadene på huset.

Da kalte kong Joas på presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: Hvorfor har dere ikke reparert skadene på huset? Ta ikke lenger penger fra deres kjente, men gi dem til reparasjonene av huset.

Prestene gikk med på å ikke ta flere penger fra folket, og heller ikke reparere skadene på huset.

Men presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket, og plasserte den ved siden av alteret, på høyre side når man kommer inn i Herrens hus. Prestene som voktet dørene, la alle pengene som ble brakt inn dit.

Da de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten opp, pakket pengene i poser og telte dem som ble funnet i Herrens hus.

De gav pengene, etter at de var talt opp, til dem som hadde tilsyn med arbeidet, som igjen ga dem til snekkere og bygningsmenn som jobbet på Herrens hus.

Og til steinhoggere og murere, og til å kjøpe tømmer og hugget stein for å reparere skadene på Herrens hus, og for alt annet som var nødvendig for å reparere huset.

Men det ble ikke laget noen sølvskåler, lysesaks, skåler, trompeter, eller noen gjenstander av gull eller sølv til Herrens hus for de pengene som ble brakt inn.

I stedet ga de dem til arbeiderne, og de brukte dem til å reparere Herrens hus.

Videre krevde de ikke regnskap av mennene som de hadde gitt pengene til, for å bruke dem til arbeiderne, for de handlet ærlig.

Brødepenge og syndepenge ble ikke brakt inn i Herrens hus; de var prestenes.

Da dro Hasael, kongen av Syria, opp og kjempet mot Gat, og erobret byen. Så vendte Hasael sitt blikk mot å dra opp til Jerusalem.

Joas, kongen av Juda, tok alle de hellige gjenstandene som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde innviet, og sine egne hellige gjenstander, samt alt gullet som ble funnet i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Hasael, kongen av Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.

Resten av Joas' gjerninger, og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Krønikerboken for kongene av Juda?

Hans tjenere reiste seg og inngikk en sammensvergelse, og drepte Joas i huset Millo, på veien til Silla.

For Joas ble drept av Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere; og de begravde ham med hans fedre i Davids by. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.