I det tjuetredje året av Joash, sønn av Ahaziah, konge av Juda, begynte Joahaz, sønn av Jehu, å regjere over Israel i Samaria. Han regjerte i sytten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde. Han vendte seg ikke fra dem.

Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.

Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.

Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.

Likevel vendte de seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fortsatte å følge dem, og Asherapålen sto igjen i Samaria.

Han lot ikke Joahaz ha mer enn femti hestefolk, ti vogner og ti tusen fotfolk, for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved tresking.

Resten av Joahaz' gjerninger, alt det han gjorde, og hans velde, er de ikke skrevet i krønikene til Israels konger?

Joahaz døde og ble begravet i Samaria, og hans sønn Joash regjerte i hans sted.

I det syvogtredevte året av Joash, kongen av Juda, begynte Jehoash, sønn av Joahaz, å regjere over Israel i Samaria. Han regjerte i seksten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem.

Resten av Joashs gjerninger, alt det han gjorde, og hans velde da han kjempet mot Amaziah, kongen av Juda, er de ikke skrevet i krønikene til Israels konger?

Joash døde og ble begravet i Samaria med Israels konger, og Jeroboam satte seg på hans trone.

Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"

Elisja sa til ham: "Ta bue og piler." Og han tok bue og piler.

Han sa til Israels konge: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den, og Elisja la hendene sine på kongens hender.

Han sa: "Åpne vinduet mot øst." Og han åpnet det. Deretter sa Elisja: "Skyt!" Og han skjøt. Elisja sa: "Herrens frelsespil, frelsespilen mot Syria. Du skal slå syrierne i Afek, til du tilintetgjør dem."

Så sa han: "Ta pilene." Og han tok dem. Han sa til Israels konge: "Slå på bakken." Og han slo tre ganger og stoppet.

Guds mann ble vred på ham og sa: "Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått Syria til det var tilintetgjort. Nå skal du bare slå Syria tre ganger."

Elisja døde og ble begravet. Samtidig som nyttår strømmet moabittiske røverbander inn i landet.

Mens de holdt på å begrave en mann, fikk de øye på en røverbande. Da kastet de mannen inn i Elisjas grav. Og så snart mannen rørte ved Elisjas bein, ble han levende igjen og sto opp.

Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Joahaz' dager.

Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.

Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Benhadad ble konge etter ham.

Jehoash, sønn av Joahaz, tok igjen byene ut av Benhadads, sønn av Hazaels, hånd, de som han hadde tatt fra Joahaz, sin far, i krig. Tre ganger slo Joash ham og gjenerobret Israels byer.