I det andre året av Joasj, sønn av Joahaz, Israels konge, begynte Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, å regjere.

Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjue-ni år i Jerusalem. Hans mor het Jehoaddan fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, sin far. Han handlet i alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort.

Men offerhaugene ble ikke fjernet: folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på høydene.

Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.

Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.

Han slo ti tusen av Edom i Saltdalen og tok Selah ved krig, og ga det navnet Jokteel, som det heter den dag i dag.

Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.

Joasj, Israels konge, sendte Amasja, Judas konge, et svar: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men det kom et vilt dyr fra Libanon og trampet ned tornen.

Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?

Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.

Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

Joasj, Israels konge, tok Amasja, sønn av Joasj, sønn av Ahazia, kongen av Juda, til fange i Bet-Shemesh og kom til Jerusalem. Han brøt ned muren i Jerusalem fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.

Og han tok alt gullet og sølvet, og alle karene som fantes i Herrens hus og i kongens skattkammer, samt gisler, og vendte tilbake til Samaria.

Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, og hans styrke, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er nedskrevet i Israels kongers krønike.

Så la Joasj seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Samaria, sammen med Israels konger; og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.

Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Jehoahaz, Israels konge, var død.

Og resten av Amasjas gjerninger, er ikke de nedskrevet i Judas kongers krønike?

Så ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj; men de sendte etter ham til Lakisj og drepte ham der.

De brakte ham på hester og begravde ham i Jerusalem hos sine fedre i Davids by.

Hele folket i Juda tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter sin far Amasja.

Han gjenoppbygde Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.

I det femtende året av Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, begynte Jeroboam, sønn av Joasj, Israels konge, å regjere i Samaria, og han regjerte i førtien år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra noen av synderne til Jeroboam, sønn av Nebat, som førte Israel til synd.

Han gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat til systemet rett i havet i henhold til Herrens ord, Israels Gud, som han talte ved sin tjener Jonas hånd, sønn av Amittai, profeten, som var fra Gat-Hefer.

For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.

Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.

Resten av Jeroboams gjerninger, alt han gjorde, hans styrke, hvordan han kjempet og hvordan han gjenerobret Damaskus og Hamat, som hadde tilhørt Juda, for Israel, er nedskrevet i Israels kongers krønike.

Jeroboam la seg til hvile hos sine fedre, med Israels konger, og Sakaria, hans sønn, ble konge etter ham.