I det tredje året av Hoshea, sønn av Ela, kongen av Israel, begynte Hiskia, sønn av Akas, kongen av Juda, å regjere.

Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjue-ni år i Jerusalem. Hans mor hette Abi, datteren til Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som David, hans far, hadde gjort.

Han fjernet offerhaugene, knuste de hellige steinene, hogde ned Asjera-stolpene, og slo i stykker den kobberslangen som Moses hadde laget, for til den tid hadde Israels barn brent røkelse til den, og den ble kalt Nehushtan.

Han stolte på Herren Israels Gud; det var ingen som ham blant alle Judas konger, verken før ham eller etter ham.

Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, slik Herren hadde befalt Moses.

Og Herren var med ham, og han hadde fremgang over alt hvor han gikk. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke.

Han slo filisterne inntil Gaza og grensene der omkring, fra vakttårnet til den befeste byen.

I det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hoshea, sønn av Ela, kongen av Israel, kom Shalmaneser, kongen av Assyria, mot Samaria og beleiret byen.

Etter tre år tok de den; i det sjette året av Hiskia, som er det niende året av Hoshea, Israels konge, ble Samaria inntatt.

Kongen av Assyria førte Israel bort til Assyria og satte dem i Halah og ved Gozans elv i Habor, og i Medernes byer.

For de lød ikke Herrens, deres Guds, stemme, men brøt hans pakt, og alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, hørte de ikke eller gjorde det.

I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Kong Hiskia av Juda sendte da bud til kongen av Assyria i Lakish og sa: Jeg har syndet; trekk deg bort fra meg. Det du pålegger meg, vil jeg bære. Og kongen av Assyria påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og skattene fra kongens hus.

På den tiden kappet Hiskia av gull fra dørene til Herrens tempel og fra søylene som han selv hadde dekket med gull, og ga det til kongen av Assyria.

Så sendte kongen av Assyria Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakish med en stor hær til kong Hiskia mot Jerusalem. Og de dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved veien til vaskemarken.

Da de ropte på kongen, kom Eljakim, Hilkias sønn, som var slottshøvding, ut til dem, sammen med Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren.

Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er grunnen til din tillit?

Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?

Se nå, du stoler på denne brukne stokken, Egypt, som hvis en mann støtter seg på den, vil den trenge inn i hans hånd og gjennombore den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.

Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud. Var det ikke hans offerhauger og alter Hiskia fjernet, da han befalte Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?

Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.

Hvordan vil du avvise en enkelt kaptein, av det minste av min herres tjenere, og stole på Egypt for vogner og ryttere?

Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.

Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?

Så sto Rabsjake frem og ropte med høy røst på det jødiske språket og sa: Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria:

Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han vil ikke kunne redde dere ut av min hånd.

La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.

Lytt ikke til Hiskia, for så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg ved en gave og kom ut til meg, og hver av dere skal spise fra sitt eget vintre og fiken, og drikke fra sine egne brønner,

til jeg kommer og tar dere til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, for at dere skal leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overtaler dere og sier: Herren vil redde oss.

Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?

Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim, Hena og Iva? Har de reddet Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?

Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

Deretter kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med revne klær, og fortalte ham ordene til Rabsjake.