Verse 1
Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
Verse 2
Han sendte Eliakim, som hadde ansvaret for husstanden, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amoz.
Verse 3
De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refsing og spott; for barna er kommet til fødselsøyeblikket, men det mangler styrke til å føde.»
Verse 4
Kanskje hører Herren din Gud ordene til Rabsake, som kongen av Assyria hans herre har sendt, for å håne den levende Gud, og vil straffe de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for dem som er igjen.»
Verse 5
Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
Verse 6
Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.»
Verse 7
«Se, jeg vil sende en ånd over ham, og han skal høre et rykte, og vende tilbake til sitt eget land; og jeg vil få ham til å falle for sverdet i sitt eget land.»
Verse 8
Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
Verse 9
Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia, som hadde kommet for å kjempe mot ham, sendte han igjen bud til Hiskia og sa,
Verse 10
«Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke overgis i hendene på Assyrias konge.'»
Verse 11
«Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har utslettet dem. Og skulle du bli frelst?»
Verse 12
«Har gudene til de folkene mine fedre utslettet, som Gosan, Karan, Resef og Edens barn i Telassar, reddet dem?»
Verse 13
«Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva?»
Verse 14
Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
Verse 15
Hiskia ba for Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.»
Verse 16
«Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.»
Verse 17
«Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.»
Verse 18
«De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men menneskers verk av tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.»
Verse 19
«Men nå, Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du, Herre, er Gud, du alene.»
Verse 20
Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»
Verse 21
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Verse 22
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.»
Verse 23
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Verse 24
«Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle Egypts elver.»
Verse 25
«Har du ikke hørt det? Lenge siden har jeg gjort dette, i gamle dager formet det; nå har jeg brakt det til fullendelse, at du skulle legge befestede byer i ruiner?»
Verse 26
«Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.»
Verse 27
«Men jeg kjenner din bolig, din ferd, og din avskjed, og din raseri mot meg.»
Verse 28
«Fordi din raseri mot meg og din stolthet er kommet inn for mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt tøy i dine lepper, og vende deg tilbake på din vei som du kom.»
Verse 29
«Dette skal være et tegn til deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som skyter opp av seg selv, og det tredje året så og høste, plante vinmarker og spise fruktene av dem.»
Verse 30
«De som er igjen av Juda hus, skal igjen få rot nedenfor og bære frukt ovenfor.»
Verse 31
«For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som unnslipper fra Sions berg. Herren, hærskarenes iver, skal gjøre dette.»
Verse 32
Derfor sier Herren om Assyrias konge: «Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke gå mot den med skjold, ikke bygge en beleiringsvoll mot den.»
Verse 33
«På den vei han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Verse 34
«For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.»
Verse 35
Den natten gikk Herrens engel ut og slo 185.000 i assyrernes leir; da folket stod opp tidlig om morgenen, lå alle de døde kroppene der.
Verse 36
Da dro Sankerib, kongen av Assyria, bort, vendte tilbake og ble boende i Ninive.
Verse 37
Det skjedde mens han tilbad i Nisroks hus, sin gud, at Adrammelek og Sarezer, hans sønner, slo ham i hjel med sverdet; de slapp unna til Armenia, og Esarhaddon, hans sønn, ble konge etter ham.