Da tiden kom for at HERREN skulle ta opp Elia til himmelen i en storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.

Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.

Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»

Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.

Da kom profetdisiplene som var i Jeriko, til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»

Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.

Og femti av profetdisiplene gikk og sto på avstand mens de to sto ved Jordan.

Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.

Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg kan gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja sa: «La meg få en dobbel del av din ånd.»

Han svarte: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal du få det. Hvis ikke, skal du ikke få det.»

Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.

Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.

Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.

Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»

Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»

Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»

Han sa: «Bring meg en ny skål og legg salt i den.» Da de brakte den til ham,

gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»

Så ble vannet friskt til denne dag, i samsvar med det ord Elisja hadde talt.

Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»

Han snudde seg, så på dem, og forbannet dem i HERRENS navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.

Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.