Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i trettien år i Jerusalem. Hans mor het Jedidah og var datter av Adaiah fra Boskat.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin forfar Davids fotspor, og vendte ikke av til høyre eller venstre.

I det attende året av kong Josjias regjering sendte han Shafan, sønnen til Asalja, sønnen til Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa:

Gå opp til Hilkia, øverstepresten, så han kan gjøre opp regnskapet for sølvet som er brakt inn i Herrens hus, som dørvaktene har samlet inn fra folket.

La dem gi det til dem som utfører arbeidet og har ansvaret for Herrens hus, og la dem gi det til arbeidere i Herrens hus for å reparere skadene på bygningen,

til tømmermenn, byggmestere og murmestere, og for å kjøpe trevirke og tilhugget stein for å reparere huset.

Det ble ikke gjort noen regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, fordi de handlet trofast.

Og Hilkia, øverstepresten, sa til Shafan, skriveren: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Shafan, som leste den.

Så kom Shafan, skriveren, til kongen og ga ham en rapport og sa: Dine tjenere har samlet pengene som ble funnet i huset og overlevert dem til dem som utfører arbeidet og har tilsyn med Herrens hus.

Shafan, skriveren, fortalte kongen og sa: Hilkia, presten, har gitt meg en bok. Og Shafan leste den opp for kongen.

Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.

Kongen ga ordre til Hilkia, presten, Ahikam, sønnen til Shafan, Akbor, sønnen til Mikaia, Shafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

Gå og rådspør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss, fordi våre fedre ikke har hørt på ordene i denne boken, for å gjøre alt som er skrevet angående oss.

Hilkia, presten, Ahikam, Akbor, Shafan og Asaja gikk til profetinnen Huldah, kona til Shallum, sønnen til Tikva, sønnen til Harhas, garderobeforvalteren. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. Og de snakket med henne.

Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Fortell mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:

Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, har de vekket min vrede med alle sine gjerninger; derfor skal min vrede oppflammes mot dette stedet og ikke slukkes.

Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:

Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.