Og kongen sendte bud, og de samlet alle de eldste fra Juda og Jerusalem til ham.

Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham, sammen med prestene, profetene og hele folket, både små og store, og han leste alle ordene i paktsboken som ble funnet i Herrens hus for dem.

Og kongen sto ved en søyle og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele hjertet og hele sjelen, og å oppfylle ordene i denne pakt som var skrevet i denne boken. Og hele folket sluttet seg til pakten.

Og kongen befalte Hilkia, ypperstepresten, og prestene av den andre orden, og dørvaktene, å ta ut av Herrens tempel alle karene som var laget for Baal, for Asjera og for all himmelens hær, og han brente dem utenfor Jerusalem på markene ved Kidron og førte asken til Betel.

Og han avsatte de avgudsdyrkende prestene, som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på haugene i byene rundt omkring i Juda og i området rundt Jerusalem, de som brente røkelse for Baal, for solen, månen, planetene og for all himmelens hær.

Og han tok ut Asjera fra Herrens hus, utenfor Jerusalem, til Kidronbekken, og brente den ved Kidronbekken, knuste den til pulver og spredte pulveret på gravene til vanlige folk.

Og han rev ned husene til de mannlige tempelprostituerte som lå ved siden av Herrens hus, der kvinnene vevde for Asjera.

Og han førte prestene fra Judeas byer og vanhelliget de høye stedene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beersheba, og rev ned de høye stedene ved inngangen til porten til Josva, guvernøren i byen, som lå til venstre ved byporten.

Prestene fra de høye stedene kom ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre.

Og han vanhelliget Tofet, som er i Hinnoms barnes dal, så ingen skulle sende sin sønn eller datter gjennom ilden til Molok.

Og han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen ved inngangen til Herrens hus, nær kammeret til hoffmannen Natan-Melek, som var i forstedene, og brente sol-vognene med ild.

Og de altrene som var på taket av Akas' øvre rom, som Judas konger hadde laget, og de altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, brøt kongen ned, og han kastet støvet fra dem i Kidronbekken.

Og han vanhelliget de høye stedene som lå øst for Jerusalem, på høyre side av ødeleggelsens fjell, som kong Salomo av Israel hadde bygget for Astarte, sidonernes avskyelighet, og for Kemosj, moabittenes avskyelighet, og for Milkom, ammonittenes avskyelighet.

Og han knuste de hellige steinene, og hogget ned orakeltrærne, og fylte deres steder med menneskebein.

Mer over brøt han ned alteret ved Betel og det høye stedet som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde laget, både alteret og det høye stedet, slo han i stykker, brente det høye stedet og malte det til pulver, og brente orakeltrærne.

Og da Josjia snudde seg, så han gravene som var der på fjellet, og han sendte bud og tok beinene ut av gravene og brente dem på alteret og dermed gjorde det urent, i samsvar med Herrens ord som Guds mann hadde forkynt da han sa disse ordene.

Så sa han: "Hva er det gravminnet jeg ser der?" Og mennene i byen fortalte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte disse tingene som du har gjort mot alteret i Betel."

Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.

Alle husene på de høye stedene som var i Samarias byer, som Israels konger hadde laget for å vekke Herrens vrede, fjernet Josjia, og han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.

Og han slo i hjel alle prestene for de høye stedene som var der på altrene, og brente menneskebein på dem, og vendte deretter tilbake til Jerusalem.

Og kongen befalte alt folket og sa: "Hold påsken til Herren deres Gud, som det er skrevet i denne pakts bok."

For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,

men i det attende året av kong Josjia, da denne påsken ble holdt til Herren i Jerusalem.

I tillegg fjernet Josjia åndemanerne, trollmennene, avgudsbilder og alle de avskyeligheter som ble sett i Judas land og i Jerusalem, for å oppfylle lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia fant i Herrens hus.

Som ham var det ingen konge før ham, som vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, med hele sin sjel og med all sin makt, i henhold til hele Moseloven, og etter ham sto det heller ikke fram noen som var lik ham.

Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.

Og Herren sa: "Jeg vil også fjerne Juda fra mitt ansikt, som jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har utvalgt, og det huset som jeg har sagt: Mitt navn skal være der."

Nå resten av Josjias gjerninger og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger?

I hans dager dro Farao Neko, Egypterkongen, opp mot den Assyriske kongen ved Eufrat-elven, og kong Josjia dro mot ham; men han drepte ham i Megiddo da han traff ham.

Og hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, og tok ham til Jerusalem, og begravet ham i sin egen grav. Og landets folk tok Joahaz, Josjias sønn, og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.

Joahaz var tjue og tre år gammel da han begynte å regjere, og han regjere tre måneder i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datteren til Jeremia fra Libna.

Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans fedre hadde gjort.

Og Farao Neko satte ham i lenker ved Ribla i Hamats land, så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en tributt av hundre talenter sølv og en talent gull.

Og Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted, og forandret hans navn til Jojakim, og tok Joahaz med seg til Egypt, og der døde han.

Og Jojakim ga sølvet og gullet til Farao; men han skattla landet for å gi pengene etter Faraos befaling; han krevde sølvet og gullet av folket i landet, av hver enkelt i henhold til hans skatt, for å gi det til Farao Neko.

Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Zebida, datteren til Pedaja fra Rumah.

Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.