Profeten Elisja kalte en av profetlærlingene til seg og sa til ham: Gjør deg klar, ta denne krukken med olje i hånden din og gå til Ramot i Gilead.

Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine brødre og før ham inn i et indre rom.

Ta så krukken med olje og hell den over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Deretter åpner du døren, flykter og nøl ikke.

Den unge mannen, som også var en profet, dro til Ramot i Gilead.

Da han kom dit, satt hærens kapteiner der. Han sa: Jeg har en beskjed til deg, kaptein. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han svarte: Til deg, kaptein.

Da reiste han seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, ja, over Israel.

Du skal slå ned Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere som ble drept av Jesabel.

For hele Ahabs hus skal gå til grunne: Jeg vil utslette hver mannsperson fra Ahab, både den som er innestengt og den som er forlatt i Israel.

Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesjas hus, sønn av Ahia.

Jesabel skal bli spist av hundene på Jezreels mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.

Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.

De sa: Nei, fortell oss nå. Da sa han: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.

Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen, blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!

Så la Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opp et komplott mot Joram. (Joram hadde vært i Ramot i Gilead for å forsvare Israel mot Hasael, kongen av Syria.

Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.

Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.

En vaktmann stod på tårnet i Jezreel og så Jehus følgesvenner komme. Han sa: Jeg ser en gruppe mennesker. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre om de kommer med fred.

En rytter red ut for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg. Vaktmannen rapporterte: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.

Så sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Still deg bak meg.

Vaktmannen sa: Han kom også til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen virker som Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører vilt.

Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.

Da Joram så Jehu, spurte han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være, så lenge din mor Jesabels horeri og trolldom er så mange?

Da snudde Joram hesten og flyktet, mens han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja!

Jehu spente buen med fullt kraft og skjøt Joram mellom skuldrene, og pilen gikk ut gjennom hjertet hans. Han sank om i vognen sin.

Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.

Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.

Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han langs hagehuset. Jehu fulgte etter ham og ropte: Slå også ham i vognen hans. De gjorde det på vei opp mot Gur, ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.

Hans tjenere fraktet ham i vogn til Jerusalem og gravla ham i hans grav med hans fedre i Davids by.

I det ellevte året av Joram, Ahabs sønn, begynte Akasja å regjere over Juda.

Da Jehu kom til Jezreel, fikk Jesabel høre om det. Hun sminket øynene og ordnet håret, og kikket ut av vinduet.

Da Jehu gikk inn gjennom porten, sa hun: Fikk Zimri fred, som drepte sin herre?

Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.

Han sa: Kast henne ned. De kastet henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned.

Da han kom inn, spiste og drakk han, og han sa: Se etter denne foraktede kvinnen og begrav henne; hun er jo en kongedatter.

Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.

Så kom de tilbake og fortalte ham det. Han sa: Dette er Herrens ord, som Han talte ved sin tjener Elias, tisjbiten, og sa: På Jezreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt.

Jesabels levninger skal ligge som gjødsel på marken i Jezreels område, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.