Verse 1
Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted.
Verse 2
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Verse 3
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Verse 4
Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvdelen av skjegget, kuttet av deres klær på midten slik at bakdelen ble blottet, og sendte dem bort.
Verse 5
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake.
Verse 6
Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn.
Verse 7
Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere.
Verse 8
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken.
Verse 9
Da Joab så at slagfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
Verse 10
Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, som stilte dem opp mot ammonittene.
Verse 11
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Verse 12
Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham.
Verse 13
Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.
Verse 14
Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
Verse 15
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Verse 16
Hadadezer sendte bud og brakte arameerne fra området bortom elven, og de kom til Helam med Sjobak, hærføreren til Hadadezer, i spissen.
Verse 17
Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham.
Verse 18
Arameerne flyktet for Israel, og David felte mannskapet i syv hundre vogner fra arameerne, samt førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, som døde der.
Verse 19
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.