Så skjedde det, etter at året var omme, på den tiden når kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.

En kveld mens solen gikk ned, reiste David seg fra sengen sin og vandret opp på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.

David sendte bud for å få vite hvem kvinnen var, og noen sa: "Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?"

David sendte budbringere for å hente henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg fra sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.

Kvinnen ble gravid, og hun sendte bud til David og sa: "Jeg er med barn."

Da sendte David et brev til Joab og sa: "Send Uria, hetitten, til meg." Og Joab sendte Uria til David.

Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.

David sa til Uria: "Gå ned til huset ditt og vask føttene dine." Så dro Uria ut fra kongens hus, og han fikk servert en stor porsjon mat fra kongen.

Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"

Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette."

David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

Og David kalte ham, og han spiste og drakk for hans ansikt, og David gjorde ham full. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

Da morgenen kom, skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

Han skrev i brevet: "Sett Uria der hvor kampens hete er sterkest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør."

Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.

Mennene fra byen kom ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria, hetitten, døde også.

Da sendte Joab bud for å fortelle David alt som hadde skjedd i krigen.

Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,

og hvis kongens vrede stiger, og han sier til deg: 'Hvorfor kom dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'

'Hvem drepte Abimelek, sønnen til Jerubbeset? Kastet ikke en kvinne en stein på ham fra muren så han døde i Tebez? Hvorfor gikk dere så nær muren?' Da skal du si: 'Din tjener Uria, hetitten, er også død.'"

Budbringeren dro, kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for.

Budbringeren sa til David: "Fienden hadde overtaket og gikk ut mot oss i marken, men vi drev dem like frem til porten.

Bueskytterne skjøt på oss fra muren, og noen av kongens tjenere er døde, og din tjener Uria, hetitten, er også død."

David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."

Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.

Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.