Da David hadde kommet litt forbi toppen av høyden, se, møtte Siba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler med sal, og på dem var det to hundre brød, hundre drueklaser, hundre sommelfrukter og en flaske vin.

Kongen sa til Siba: «Hva betyr dette?» Og Siba svarte: «Esler er til kongens husstand som skal ri på; brødet og sommelfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er til de som er svake i ødemarken, så de kan drikke.»

Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»

Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»

Da kong David kom til Bahurim, se, kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus, som het Sjimei, sønn av Gera. Han kom frem og forbannet mens han gikk.

Han kastet steiner etter David og etter alle kongens tjenere. Hele folket og alle de mektige menn var på Davids høyre og venstre side.

Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.

Herren har gjengjeldt deg for all blodsutgytelsen av Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»

Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»

Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»

David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.

Kanskje vil Herren se på min lidelse, og Herren vil gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»

Da David og mennene hans dro videre på veien, gikk Sjimei langs høyden rett overfor ham, forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.

Kongen og alle folket som var med ham, kom slitne fram og fikk hvile der.

Og Absalom og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.

Da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: «Gud frelse kongen, Gud frelse kongen!»

Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»

Hushai svarte Absalom: «Nei; men den Herren og dette folket og alle Israels menn velger, med ham vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.»

Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.»

Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»

Akitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har forlatt for å passe huset; og hele Israel skal høre at du er foraktet av din far, og da skal hendene til alle som er med deg bli sterke.»

Så satte de opp et telt for Absalom på husets tak; og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i synet av hele Israel.

Og rådet fra Akitofel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel. Slik var alle Akitofels råd både hos David og hos Absalom.