Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.

Så dro David dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.

David tok også med seg de mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.

Så kom mennene fra Juda der, og salvet David til konge over Judas hus. Og de fortalte David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravet Saul.

David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.

Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gi dere gjengjeld for denne gode gjerning dere har gjort.

Så la nå deres hender bli sterke og vær modige! For deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.

Men Abner, sønn av Ner, hærfører for Sauls hær, tok Ishbosjet, sønn av Saul, og førte ham over til Mahanajim.

Og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

Ishbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

Den tiden David var konge i Hebron over Judas hus varte i sju år og seks måneder.

Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Ishbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanajim til Gibeon.

Joab, sønn av Seruja, og Davids tjenere dro ut og møtte dem ved dammen i Gibeon. De satte seg, den ene gruppen på den ene siden av dammen og den andre gruppen på den andre siden.

Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.

Så reiste det seg tolv fra Benjamins stamme tilhørende Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.

Hver grep sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på sin motstander, slik at de falt sammen. Derfor ble det stedet kalt Helkat-Hassurim i Gibeon.

Den dagen var det en hard kamp, og Abner og mennene i Israel ble beseiret av Davids tjenere.

Der var tre sønner av Seruja tilstede: Joab, Abisjai og Asael; og Asael var rask til fots som en gasell i villmarken.

Asael forfulgte Abner, og han vek ikke til høyre eller venstre fra å følge Abner.

Da Abner så seg tilbake, sa han: Er det du, Asael? Og han svarte: Ja, det er jeg.

Abner sa til ham: Vend deg til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene, og ta hans rustning. Men Asael ville ikke slutte å følge ham.

Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?

Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.

Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammashaugen, som ligger foran Giah langs veien til Gibeons ørken.

Benjamins menn samlet seg rundt Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.

Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?

Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.

Så blåste Joab i trompeten, og hele folket stanset opp, og de forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.

Abner og hans menn gikk gjennom sletten hele natten, krysset Jordan og gikk gjennom Bithron, og de kom til Mahanajim.

Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner, og da han samlet folket, manglet det nitten menn fra Davids tjenere og Asael.

Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti av Benjamins og Abners menn.

De tok med seg Asael og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.