Det var en mann av ondskapens barn der, som hette Seba, sønn av Bikri, en Benjaminitt. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel!

Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.

Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.

Så sa kongen til Amasa: Kall sammen Juda-mennene for meg innen tre dager, og kom selv hit.

Amasa dro av sted for å samle Juda-mennene, men han tok lengre tid enn den avtalte tiden som var satt.

Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, sønn av Bikri, gjøre mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, for at han ikke skal nå befestede byer og slippe unna oss.

Så dro Joabs folk ut etter ham, sammen med kreterne, pleterne og alle de sterke mennene. De dro ut fra Jerusalem for å følge Seba, sønn av Bikri.

Da de kom til den store steinen i Gibeon, møtte de Amasa. Joab bar en kledning med et belte og et sverd i sliren rundt livet, og mens han gikk fram, falt sverdet ut.

Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.

Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri.

En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab!

Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.

Da han var fjernet fra veien, fulgte alle etter Joab for å forfølge Seba, sønn av Bikri.

Han dro gjennom alle stammene i Israel til Abel og til Bet-Ma’aka, og alle be’erittene samlet seg og fulgte ham.

De kom og omringet ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygde en voll mot byen, og den sto på vollgraven. Hele folket med Joab angrep muren for å bryte den ned.

Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham.

Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.

Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.

Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?

Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge.

Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.

Kvinnen gikk til hele folket med sin visdom. De hogde hodet av Seba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de trakk seg tilbake fra byen, hver til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.

Joab var over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var over keretittene og peletittene.

Adoram var over skattene, og Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler.

Sheva var sekretær, og Sadok og Abjatar var prester.

Og også Ira Jairitten var en hovedrådgiver hos David.