Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sa, mannen som ble løftet opp høyt, salvet av Jakobs Gud, og den kjære salmist i Israel, sa,

Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.

Israels Gud sa, Israels Klippe talte til meg, Den som hersker over mennesker må være rettferdig, herskende i gudsfrykt.

Han skal være som morgenens lys når solen stiger opp, en morgen uten skyer; som det friske gresset som spirer opp av jorden etter regnet som skinner klart.

Selv om mitt hus ikke er slik med Gud, har han likevel opprettet en evig pakt med meg, ordnet i alt og sikkert: For dette er all min frelse og all min lengsel, selv om han ikke lar det vokse.

Men Belials sønner skal være som torner som blir kastet bort, fordi de ikke kan tas med hender:

Men den som skal røre ved dem må være beskyttet med jern og spydets skaft; og de skal brennes fullstendig opp på samme sted.

Dette er navnene på de mektige menn som David hadde: Tachmonitten som satt i setet, høvding blant kapteinene; det var Adino Ezniten: han løftet opp spydet sitt mot åtte hundre, som han slo i hjel på en gang.

Etter ham var Eleasar, sønn av Dodo Ahohiten, en av de tre mektige menn med David, da de trosset filistrene som var samlet til kamp, mens Israels menn trakk seg tilbake:

Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.

Etter ham var Sjamma, sønn av Agee Hararitten. Filistrene hadde samlet seg i en flokk der det var et stykke jord fullt av linser: og folket flyktet fra filistrene.

Men han sto midt på jordstykket, forsvarte det, og slo filistrene: og Herren utførte en stor seier.

Tre av de tretti lederne gikk ned og kom til David i innhøstingstiden til Adullams hule: og filistrenes flokk slo leir i Refa'im-dalen.

Og David var i en hold, og filistrenes garnison var da i Betlehem.

Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!

Og de tre mektige menn brøt gjennom filistrenes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det til David: men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.

Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.

Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var leder blant de tre. Han løftet opp spydet sitt mot tre hundre, og slo dem, og fikk navnet blant de tre.

Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.

Benaia, sønn av Jojada, sønn av en tapper mann fra Kabseel, som hadde utført mange bragder, slo to løvelignende menn av Moab: han gikk også ned og slo en løve i en grop i snøtiden.

Han slo også en egypter, en stor mann: og egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned til ham med en stav, tok spydet fra egypterens hånd, og slo ham med hans eget spyd.

Disse tingene gjorde Benaia, sønn av Jojada, og hadde et navn blant de tre mektige.

Han var mer ærefull enn de tretti, men nådde ikke opp til de første tre. Og David satte ham over sin livvakt.

Asahel, bror til Joab, var en av de tretti; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,

Sjamma Haroditen, Elika Haroditen,

Helez Paltitten, Ira, sønn av Ikkesj Tekotitten,

Abieser Anetotitten, Mebunnai Husjatitten,

Zalmon Ahohiten, Maharai Netofatitten,

Keleb, sønn av Banan, en Netofatitt, Itthai, sønn av Ribai fra Gibea av Benjamins barn,

Benaia Piratitten, Hiddai fra bekkerne i Gaasj,

Abialbon Arbatitten, Asmavet Barhumitten,

Eljaba Sjaalbontitten, av Jasjens sønner, Jonatan,

Sjamma Hararitten, Ahjam, sønn av Sjarar Hararitten,

Elifelet, sønn av Ahasbai, Maakatittens sønn, Eliam, sønn av Akitofel Gilonitten,

Hetzro Karmelitten, Paarei Arbatitten,

Jigal, sønn av Natan fra Soba, Bani Gaditten,

Zelek ammonitten, Nahrai Be'erotitten, våpenbærer for Joab, sønn av Seruja,

Ira Jitritten, Gareb Jitritten,

Uria Hettitten: i alt trettisju.