Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.

Kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.

Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?

Men kongens ord stod fast mot Joab og mot hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.

De passerte over Jordan og slo leir i Aroer, på høyre side av byen som ligger midt i elvedalen i Gad, og mot Jaser.

Deretter kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi; de kom også til Dan-Jaan og rundt til Sidon.

De kom til festningen Tyrus, og til alle byene til hivittene og kanaanittene; så dro de til Negev i Juda, helt til Beersheba.

Da de hadde gått gjennom hele landet, kom de til Jerusalem ved slutten av ni måneder og tjue dager.

Joab ga resultatet av folketellingen til kongen: Det var åtte hundre tusen stridsdyktige menn i Israel som bar sverd, og fem hundre tusen menn i Juda.

Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.

Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.

Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.

David sa til Gad: Jeg er i stor trengsel. La oss nå falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.

Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen av til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.

Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.

David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.

Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp, reis et alter for Herren på mekketerren til Arauna jebusitten.

David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.

Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe mekketerren fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan bli stoppet blant folket.

Arauna sa til David: La min herre kongen ta og ofre hva han mener er godt. Se her, okser for brennoffer, og treskeutstyr og okseutstyr til ved.

Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.

Kongen sa til Arauna: Nei, men jeg vil kjøpe det av deg for en pris; jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så David kjøpte mekketerren og oksene for femti sekel sølv.

David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.