Verse 1
David samlet igjen alle de utvalgte mennene fra Israel, tretti tusen i tallet.
Verse 2
Og David reiste seg og dro med alt folket som var med ham fra Baale i Juda for å hente opp Guds ark, som bærer navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner mellom kjerubene.
Verse 3
De satte Guds ark på en ny vogn og hentet den ut av huset til Abinadab, som var i Gibea. Uzza og Ahio, sønnene til Abinadab, kjørte den nye vognen.
Verse 4
De førte den ut fra Abinadabs hus i Gibea, ledsagende Guds ark, mens Ahio gikk foran arken.
Verse 5
David og hele Israels hus spilte for Herren på alle slags instrumenter av einerte, både harper, luter, tamburiner, bjeller og cymbaler.
Verse 6
Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Uzza ut hånden mot Guds ark og grep tak i den, for oksene hadde snublet.
Verse 7
Da ble Herrens vrede opptent mot Uzza, og Gud slo ham der for hans feiltrinn; og han døde ved Guds ark.
Verse 8
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Uzza, og han kalte stedet for Perez-Uzza, som det heter den dag i dag.
Verse 9
David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
Verse 10
David ville ikke føre Herrens ark inn til seg i Davids by, men han brakte den til huset til Obed-Edom, en gittitt.
Verse 11
Herrens ark ble værende i Obed-Edoms hus i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans husstand.
Verse 12
Da ble kong David fortalt: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som hører til ham på grunn av Guds ark. Så dro David og hentet opp Guds ark fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.
Verse 13
Så snart de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og gjøkalver.
Verse 14
Og David danset med all sin kraft for Herren; og han var kledd i en linne efod.
Verse 15
Slik førte David og hele Israels hus Herrens ark opp med jubelrop og lyden av trompet.
Verse 16
Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren; og hun foraktet ham i sitt hjerte.
Verse 17
De brakte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
Verse 18
Så snart David hadde fullført ofringen av brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn.
Verse 19
Og han delte ut til hele folket, både til menn og kvinner i hele Israels forsamling, et brød, et godt stykke kjøtt og en flaske vin til hver. Så dro hele folket hjem.
Verse 20
Da David vendte tilbake for å velsigne sin husholdning, kom Mikal, Sauls datter, ut og møtte David og sa: Hvor herlig var Israels konge i dag, som blottet seg i dagen for tjenestepikenes øyne, som en av de uverdige menn skulle gjøre!
Verse 21
David svarte Mikal: Det var for Herrens skyld, han som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, for å sette meg til fyrste over Herrens folk, Israel; derfor vil jeg leke og danse for Herren.
Verse 22
Og enda mer vil jeg forakte meg selv og være lav i mine egne øyne, men blant tjenestepikene som du talte om, vil jeg bli ansett som æret.
Verse 23
Derfor fikk Mikal, Sauls datter, ingen barn til den dagen hun døde.